Nutrition during pregnancy: How maternal life style factors affect the risk of macrosomia

Abstract

Summary

Background: A too low or a too high birth weight has been linked to adverse health risks in both a short and long term perspective. In Norway the prevalence of macrosomic infants(>4000g and 4500g) has increased in the last years. Identifying factors that affect birth weight: are of crucial interest in order to prevent problems pertaining to infants that are born too large. In this study maternal energy intake, energy-adjusted intake of macronutrients and intake of fiber, were examined to identify possible associations with birth weight. Maternal diet was also described.

Design: Cohort study

Setting: Dept. of Obstetrics and Gynecology, Rikshospitalet-Radiumhospitalet Medical Centre, Oslo, Norway. Subjects: A total of 553 pregnant women and their infants. The subjects were followed through pregnancy and delivery during the period of 2002-2005.

Methods: The pregnant women's dietary intake during both the second and third trimester of pregnancy was ascertained in gestational week 14-16 and 30-32 by using a food frequency questionnaire.

Results: A large proportion of the pregnant women had intakes of macronutrients and fiber that were not within the recommended ranges: 66% had too low intake of fiber, 30% too much added sugar, 85% too much saturated fat and 42% too little intake of omega-3 fatty acids in week 14-16. This trend shows a significant deterioration as the pregnant women proceed from the second to week 30-32: they eat more saturated fat, more added sugar and less fiber. High intake of protein in week 14-16 is associated with reduced risk of giving birth to a macrosomic infant (OR=0,5). In univariate analyses, intake of added sugar and omega-3 fatty acids was associated with birth weight.

Conclusion: High intakes of protein have a significant preventive effect on the risk of delivering a macrosomic infant. However, the effects of high protein diets during pregnancy have shown adverse health effects, and should not be promoted. Many pregnant women eat an unbalanced diet, not within the recommended guidelines. Much can possibly be achieved by promoting the already existing recommendations. Especially inactive and overweight pregnant women should be paid special attention.

Sammendrag

Bakgrunn: En for lav eller for høy fødselsvekt har blitt knyttet opp mot økt risiko for ugunstig helse, både på lang og kort sikt i forhold til barn som er normalvektige ved fødsel. I Norge har prevalensen av makrosomiske barn (>4000g and 4500g) økt over de siste årene. På grunn av denne uheldige utviklingen med for mange store barn, er det av stor interesse å avdekke hvilke faktorer som påvirker fødselsvekten. I denne studien ble mors energiinntak, energijustert inntak av makronæringsstoffer samt inntak av fiber undersøkt for å finne mulige sammenhenger med fødselsvekt. Mødrenes kosthold ble også beskrevet.

Design: Kohort

Sted: Avdeling for Obstetrikk og Gynekologi, Rikshospitalet Radiumhospitalet Medisinsk senter, Oslo, Norge i tidsperioden 2002-2005.

Studieobjekter: Totalt 553 gravide kvinner og deres barn. Mødrene ble fulgt gjennom svangerskapet og fødsel.

Metode: De gravide kvinnenes matinntak ble registrert både i tidlig andre trimester (uke 14-16) og sent i tredje trimester (uke 30-32) ved bruk av FFQ (matfrekvensspørreskjema).

Resultater: En stor andel av kvinnene i "Store barn og komplikasjoner” (STORK) hadde et inntak av makronæringsstoffer og fiber som ikke lå innenfor de anbefalte grenser: følgende hadde 66% for lavt fiberinntak, 30% for høyt sukkerinntak, 85% for høyt mettet fettinntak og 42% for lavt inntak av omega-3 fettsyrer i andre trimester. Denne negative trend ble ytterligere forverret når kvinnene går fra uke 14-16 til uke 30-32 i svangerskapet: de spiser mer mettet fett, mer tilsatt sukker og mindre fiber. Et høyt inntak av protein i uke 14-16 er assosiert med en redusert risiko for å føde et makrosomisk barn (OR=0,5). Sukkerinntaket og inntak av omega-3 fettsyrer var assosiert med fødselsvekt i univariatanalyser.

Konklusjon: Et høyt inntak av protein i gravides kost gir en signifikant lavere risiko for å føde et makrosomisk barn. Imidlertid har høyproteindietter under graviditeten vist å kunne ha en skadelig effekt og bør derfor ikke anbefales. Mange gravide spiser en ubalansert kost, som ikke er i overensstemmelse med de anbefalte retningslinjer. Mye kan sannsynligvis oppnås ved å promotere de allerede eksisterende anbefalinger, og spesielt inaktive og overvektige gravide bør få spesiell oppfølging.