Kosthold ved claudicatio intermittens

Abstract

Bakgrunn og mål: Få studier har undersøkt om kostholdet har betydning for sykdommen claudicatio intermittens. Studiens mål var å kartlegge kostholdet til en gruppe pasienter med claudicatio intermittens (CI-gruppen), samt å gi kostråd og undersøke om kostrådgivningen hadde effekt. Studiepopulasjon og metode: Førtisju menn og kvinner i alderen 46-80 år som hadde nydiagnostisert claudicatio intermittens og var inkludert i Oslo bypass angioplasty versus conservative treatment study, ble inkludert i CI-gruppen. De deltok i en kostholdsundersøkelse der de selv fylte ut et matvarefrekvensskjema om inntak av ulike matvarer. Inntak av energi, næringsstoffer og matvarer fra undersøkelsen ble vurdert i forhold til gjeldende anbefalinger for kosthold og i forhold til en annen gruppe. Deltakerne i den andre gruppen (Norkost-gruppen) ble valgt ut fra en annen kostholdsundersøkelse gjennomført av Statens Ernæringsråd i 1997 (Norkost 1997). Det ble brukt Mann – Whitney test for å se på forskjeller mellom gruppene. Multippel lineær regresjonsanalyse ble utført for å se om forskjeller mellom gruppene kunne forklares ut fra ulik aldersfordeling eller ikke. Dataene ble bearbeidet i SPSS 13.0 (SPSS Inc). Deltakerne i CI-gruppen fikk kostråd av klinisk ernæringsfysiolog. Kostrådene fulgte gjeldende anbefalinger for kosthold ved hjerte- og karsykdom. Seks måneder senere besvarte deltakerne et tilsendt spørreskjema om erfaringer med å delta i studien, og om de hadde forandret sine matvaner etter at de fikk kostråd. Resultater: Det var 46 deltakere som fullførte kostholdsundersøkelsen og ble deltakere i CI gruppen. Til Norkost-gruppen ble 204 deltakere valgt ut. Selv om øvre og nedre aldersgrense var lik for deltakerne, fordelte alderen seg ulikt mellom gruppene. Sammenlignet med norske anbefalinger var energiinntaket hos CI-gruppen relativt lavt. Energiprosenten fra fett og mettet fett var høyere enn anbefalt. Energiprosenten fra karbohydrater, inntaket av kostfiber (g/døgn) og inntaket av frukt, bær og grønnsaker var lavere enn anbefalt. Inntaket av proteiner, enumettet fett, flerumettet fett og vitaminer fulgte anbefalingene. Sammenlignet med Norkost-gruppen var energiprosenten fra fett, mettet fett og flerumettet fett signifikant høyere i CI-gruppen. Energiprosenten fra karbohydrater var lavere. Inntaket av flerumettet fett og vitamin D var signifikant høyere i CI–gruppen, og næringstettheten (mengde/10 MJ) var også signifikant høyere for vitamin D og niacin. Det var få forskjeller i inntak av matvarer mellom gruppene. Inntaket av helfet hvitost og iskrem var signifikant høyere i CI-gruppen. Forskjellene kunne ikke tilskrives forskjeller i aldersfordeling mellom gruppene. Åttifem prosent av deltakerne i CI-gruppen besvarte spørreskjemaet om hvordan de opplevde å delta i studien. Åtti prosent mente at de hadde hatt utbytte av å få kostråd. Syttito prosent mente at de hadde forandret sine matvaner etter at de fikk kostråd. Konklusjon: Kostholdet til denne gruppen pasienter med claudicatio intermittens var stort sett i samsvar med gjeldende anbefalinger. Innholdet av mettet fett og fett var noe høyere enn anbefalt og innholdet av karbohydrater og kostfiber var lavere enn anbefalt. Kostholdet til CI-gruppen var forskjellig fra kostholdet i Norkost-gruppen på den måten at det inneholdt mer fett, mer mettet fett, mer flerumettet fett og mer vitamin D. De fleste av deltakerne i CI-gruppen syntes de hadde nytte av å få kostråd av klinisk ernæringsfysiolog og at kostrådene førte til endringer i deres kosthold.