| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven har vært å studere sammenhengen mellom norske kvinners selvoppgitte årsaker til introduksjon av tilleggsnæring og deres ammeproblemer. Materialet er basert på en landsdekkende undersøkelse som systematisk kartlegger ammeproblemer, den første i sitt slag i Norge. Selve undersøkelsen ble utført i forbindelse med oppfølging av mor -barn vennlig initiativ i 1999. Utvalget ble selektert fra 925 deltagere som hadde besvart et prekodet spørreskjema ca. 15 måneder etter barseloppholdet. Mødre til barn født i flerfødsler og barn som ikke hadde fått morsmelk første levedøgn, ble ekskludert. Studien omfatter dermed mødre som ga barnet morsmelk fra start.
Det var en rask nedgang i fullamming fra 99 % ved start, til 70 % ved tre måneds alder, og 40 % ved fire måneders alder. Dette er sammenfallende med Spedkoststudien som ble gjennomført samme året, og viser at mange norske kvinner ikke fullammet i tråd med anbefalingene fra 1997. Lengden på perioden med fullamming var assosiert med mødrenes utdanning, arbeidssituasjon og røykevaner i bivariate analyser. I de multivariate analysene var det bare kort utdanning som fortsatt var signifikant assosiert med fullamming £ 3,5 måneder.
De viktigste grunnene mødrene oppga for å introdusere tilleggnæring var at de ”mente barnet trenger det”(43 %), og at ”barnet var urolig/ sov dårlig om natten” (42 %). Omkring 1/3 hadde også rapportert at ”anbefalinger fra helsestasjonen” hadde vært en avgjørende grunn. Kort fullamming (£ 3,5 måneder) var assosiert med at mødrene rapporterte ”lite melk” (justert OR 3,51 (2,42;5,10), ”dårlig vektøkning” (justert OR 1,77 (2,06;2,95) og ”barnet var urolig/ sov dårlig om natten” (justert OR 1,40 (1,03;1,91) som årsaker til at de introduserte tilleggsnæring. De tre oppgitte ammeproblemene ”barnet tok brystet dårlig”, ”usikkerhet om melkemengde” og ”dårlig vektøkning hos barnet” var negativt assosiert med eksklusiv amming lenger enn 3,5 måneder. Det at et relativt stort antall hadde rapportert ammeproblemet ”såre brystknopper” og alvorlighetsgraden av problemet ikke ble kartlagt, kan forklare hvorfor problemet med såre brystknopper ikke ble vist å være assosiert med kort fullamming.
Generelt var det stor spredning både i ammeproblemer og rapporterte årsaker til at tilleggsnæring ble introdusert. Dette gir et bilde på kompleksiteten i forhold omkring amming og introduksjon av tilleggsnæring. Mens sosiodemografiske variabler er bakenforliggende faktorer som i liten grad innvirker direkte på ammingen, er ammeproblemer forhold som påvirker ammeforløpet direkte. Det at mange oppga minst to eller flere årsaker til at de introduserte tilleggsnæring bekrefter at det ikke er en enkeltårsak til at tilleggsnæring introduseres, verken for dem som fullammer kort, eller for dem som fullammer lenger.
Et mål med studien har vært å bidra til en økt innsikt i hvorfor mange norske mødre fullammer kortere enn anbefalt. Med en relativ stor andel kvinner som ikke fullammet i tråd med anbefalingene fra 1997, bør myndigheter og helsepersonell i enda større grad bidra til at mødrene får informasjon om at morsmelk er en fullverdig næringskilde til ellers friske barn hele det første levehalvåret. Støtte til mor for å forebygge og takle ammeproblemer, og dermed lykkes med amming er første skritt på veien mot en lengre periode med fullamming. | nor |