| dc.description.abstract | Bakgrunn og hensikt: Livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, respirasjonssykdommer og diabetes står i dag for 60 % av dødsfallene på verdensbasis. Flere livsstilsykdommer og metabolske risk faktorer påvirkes i stor grad av matvaner. Det er ønskelig finne gode modeller for intervensjoner som forbedrer kostholdet til personer med økt risiko for livsstilsykdom. Studien hadde til hensikt å undersøke om livsstilkurset «Bra mat for bedre helse» førte til endring i matvaner, motivasjon, kunnskap og holdninger til mat/ernæring blant deltakerne. I tillegg kartla studien deltakernes opplevelse av om kurset ble gjennomført med momenter fra endringsfokusert veiledning, og om temaene og faktaarkene på kurset var nyttige.
Metode og utvalg: Studien var en kvasieksprimentell intervensjonsstudie. I løpet av januar og februar 2010 ble de som startet på «Bra mat for bedre helse» i fire fylker invitert til å svare på spørreskjema, før kurset, ved kursslutt og 6 måneder etter kursslutt (n=41). Kontrollgruppen bestod av deltakere på «trening på resept» (n=30), og svarte på tilsvarende spørreskjema som intervensjonsgruppen. Inntak av mat- og drikkevarer som det var særlig fokus på ble målt ved hjelp av et frekvens spørreskjema basert på kortversjonen av Norkost-spørreskjemaet. Normalfordelte variabler ble analysert med ANCOVA og ikke-normalfordelte variabler ble dikotomiserte og analysert med logistisk regresjon, det ble justert for pretest.
Resultater: I «Bra mat for bedre helse» gruppen var gjennomsnittsalderen 48,1 år og i kontrollgruppen var den 51,2 år. Aldersfordeling i grupper var signifikant forskjellig (p=0,01) (kji-kvadrat), med flere i de yngre aldersgruppene i intervensjonsgruppen. Det var ikke signifikant forskjell mellom gruppene i kjønnsfordeling, utdanningsnivå, hvor mange som var yrkesaktiv på heltid, yrkesaktiv på deltid eller arbeidsløs/trygdet. Fra pre- til posttest ble det signifikant viktigere for intervensjonsgruppen å spise sunn mat (p=0,02) og enklere å planlegge sunne måltider (p=0,04). Det ble signifikant flere i intervensjonsgruppen som sluttet å bruke mellomhardt fett på brød (p=0,02) og i matlaging/steiking (p= 0,01). Signifikant flere begynte å bruke mykt fett i matlaging/steiking (p=0,02). Det var størst andel av de med universitet- og høyskoleutdanning som sluttet å bruke mellomhardt fett på brød (p=0,03). Andel med kunnskap om kilder til umettet fett (p=0,01) og fettinnhold i ulike kjøttfarseprodukter (p=0,01) økte i intervensjon vs. kontrollgruppen. I intervensjonsgruppen holdt inntaket av frukt og bær seg stabilt, mens kontrollgruppens inntak sank.
Intervensjonsgruppen spiste dermed 0,4 ganger flere frukt og bær per dag enn kontrollgruppen ved posttest (p=0,04). Intervensjonsgruppen reduserte inntak av lettmelk (p=0,04) og økte inntak av kunstig søtet drikke (p=0,02). Motivasjon til å redusere bruk av fett (p=0,002) og å øke inntak av fullkorn økte signifikant i intervensjonsgruppen. Det var for øvrig ingen signifikante forskjeller mellom intervensjon- og kontrollgruppen fra pre- til posttest i endringer i matvaner, motivasjon, kunnskap og holdninger til mat/ernæring.
De fleste deltakerne svarte før kurset at de forventet seg: inspirasjon og motivasjon til å endre vaner/livsstil (59 %), kunnskap om ernæring (37 %), å gå ned i vekt (24 %), praktiske tips til hverdagen (22 %) og å bli mer bevisst egne vaner (10 %). De aller fleste var helt enig i at de fikk legge fram egne synspunkter, formulere egne mål og lærte mye nyttig om kosthold. Alle tema i kurset ble stort sett vurdert som «noe nyttig» eller «svært nyttig». Tema om «Frukt og grønt 5 ganger om dagen» ble vurdert mest nyttig. Faktaarket om «små skritt store forbedringer» ble vurdert som «svært nyttig» av flest.
Konklusjon: «Bra mat for bedre helse» førte til at det ble viktigere for deltakerne å spise sunn mat og enklere å planlegge sunne måltider. Det ble flere som brukte mykt fett i matlaging og færre som brukte mellomhardt fett på brød og i matlaging/steiking. Kunnskap om fett økte. Frukt- og bær inntaket i intervensjonsgruppen var høyere ved posttest enn i kontrollgruppen. Motivasjon til å redusere fettinntaket og øke fullkorninntaket økte. De aller fleste vurderte materiell og tema i kurset «noe nyttig» og «svært nyttig». Videre forskning bør undersøke langtidseffekter av «Bra mat for bedre helse» og endringene i matvaner bør måles i mengder for å bedre kunne kvantifisere endringer innenfor hver spiseepisode som kan ha betydning for helse. Det bør også gjøres en kvalitativ evaluering for å få fram deltakernes opplevelser og utfordringer i forhold til varige livsstilsendringer. | nor |