Dietary intervention reduces self-reported symptoms in patients with Crohn's disease in remission

Abstract

Bakgrunn: Noen pasienter med inaktiv Crohn’s sykdom har symptomer som oppblåsthet og avvikende avføring (42-57 %), som tilsvarer symptomer hos pasienter med irritabel tarm syndrom (IBS). En pilotstudie fant at en eliminasjonsdiett der fermenterbare karbohydrater (FODMAPs) var begrenset, reduserte symptomer hos slike pasienter. Intervensjoner med endring av matvarevalg, der IBS pasienter har fått symptomlindring, kan muligens overføres til pasienter med inaktiv Crohn’s sykdom som opplever IBS lignende symptomer. Videre er det vist at pasienter med inaktiv Crohn’s sykdom ofte opplever symptomer som ikke er knyttet til mage- tarm funksjonen, f.eks utmattelse og ledd- og muskelsmerter. Få kostholdsintervensjoner er gjennomført med disse symptomene som utfall. Denne studien hadde som mål å utforske om en kostholdsintervensjon der matvarer som er assosiert med symptomreaksjoner hos IBS pasienter, kunne redusere symptomer hos pasienter med inaktiv Crohn’s sykdom som opplevde symptomer knyttet til matinntak. Metode og utvalg: En åpen prospektiv studie ble gjennomført hos pasienter med inaktiv Crohn’s sykdom (definert som calprotectin < 250 µg/g i feces) med selvrapporterte symptomer knyttet til matinntak. Pasientene spiste som vanlig i to uker (baseline), inkludert matvarer med hvete og kumelk. Pasientene fulgte så en to-ukers eliminasjonsdiett etterfulgt av en individuell gradvis reintrodusering av matvarer i fire til ni uker. Hvis en matvare skapte symptomer, ble den kuttet ut. Alvorlighetsgrad av totale symptomer, magesmerter, oppblåsthet, avvikende avføring, luftavgang, utmattelse og ledd-muskelsmerter ble evaluert ved at pasientene måtte fylle ut en visuell skala, (VAS, 0-10 cm) og en mat- og symptomdagbok. Matvarer rapportert som symptomutløsere under reintroduseringsfasen ble sammenlignet med de matvarene som ble rapportert ved studiestart. Hovedresultater: Totalt 12 pasienter (alder 23-66 år, fire menn) fulllførte kostholdsintervensjonen. En symptomreduksjon ble funnet ved alle symptomene (P < 0.05) fra baseline til eliminasjonsdietten, men det ble ikke funnet en økning i symptomer fra eliminasjonsperioden til studie-endepunkt (P > 0.05). Matvarer som inneholder kumelk og hvete var de matvarene som skapte hyppigst symptomer i denne pasientgruppen. Konklusjon: Kostholdsintervensjoner kan muligens føre til en symptomreduksjon hos pasienter med inaktiv Crohn’s sykdom med selvrapporterte symptomer. Det er uvisst hvilke underliggende mekanismer som trigger disse symptomene.

Objectives: Patients with Crohn’s disease (CD) often (42-57 %) report food hypersensitivities with symptoms like bloating and abnormal feces, similar to symptoms in patients with irritable bowel syndrome (IBS), despite being in remission. One pilot study found that a dietary intervention low in fermentable carbohydrates (FODMAPs) decreased symptoms in CD patients. Dietary interventions carried out on patients with IBS may be transferable to CD patients in remission with self-reported hypersensitivities. Furthermore, patients with CD often experience extraintestinal symptoms like fatigue and musculoskeletal pain, however investigation on the efficacy of dietary interventions on these symptoms are lacking. This study was set out to explore the efficacy of a dietary intervention, based on symptom triggers in IBS, on patients with CD in remission with self-reported food hypersensitivities. Methods: An open prospective study was undertaken in patients with CD in clinical remission (defined as calprotectin < 250 µg/g in feces) with self-reported reactions to food intake. The patients followed their habitual diet including foods with wheat and cow’s milk for two weeks. This was followed by a two-week strict elimination diet and a gradual reintroduction of individual food-items for 4 to 9 weeks. If a reaction occurred, the suspected food-item was excluded. Symptom severities of total symptoms, abdominal pain, bloating, abnormal feces, wind, fatigue and musculoskeletal pain were evaluated using a visual analogue scale (VAS, 0-10 cm) and food- and symptom diary. The food symptom triggers identified during the reintroduction period were compared to the self-reported symptoms and the symptom triggers collected at the introduction meeting. Main results: A total of 12 patients (aged 23-66 years, four men) completed the intervention. Whereas all symptoms decreased (P < 0.05) from baseline to the elimination period, they did not increase (P > 0.05) from the elimination period to the last week of the reintroduction period (endpoint). The most frequent symptom triggers were cow’s milk products and wheat products. Conclusion: Dietary interventions may reduce self-reported symptoms in patients with CD in remission. Still, the underlying mechanism causing the food hypersensitivity reported by the CD patients in this study remains unknown.