Abstract
Introduksjon
WHO estimerer at 1,5 milliarder mennesker var overvektige i 2008, og at 500 millioner av disse hadde fedme. Utviklingen blir beskrevet som en epidemi. Fedme har nå passert underernæring som helseproblem på verdensbasis. Overvekt og fedme gir økt risiko for en rekke sykdommer og økt dødelighet. Fedmekirurgi er en siste utvei for behandling av overvekt og fedme. Kriteriene for operasjon er en kroppsmasseindeks ≥ 40 kg/m2 eller ≥ 35 kg/m2 kombinert med overvektsrelaterte tilstander. Gastric bypass er den mest brukte av operasjonsmetodene for behandling av fedme utført ved Oslo universitetssykehus, Aker. Vekttapet etter gastric bypass er forventet å være 50 – 75 % av overvekten. Det er vanlig med vektoppgang i perioden fra ett til åtte år etter operasjonen. Fysisk aktivitet etter fedmekirurgi kan gi bedre vekttap.
Hensikt
Denne masteroppgaven er en del av en pågående studie ved Oslo universitetssykehus, Aker: ”Kost- og aktivitetsveiledning etter gastric bypass-operasjon. Forebygging av ny vektøkning etter at maksimalt vekttap er oppnådd”. Hensikten med masteroppgaven var å vurdere effektene av intervensjonen på vekt, fysisk aktivitet og kosthold.
Metode
Alle pasienter som hadde gjennomgått gastric bypass operasjon i perioden januar 2006 til juni 2009 ble forespurt om å delta i studien i perioden 14 måneder til 2 ½ år etter operasjon. Av 714 forespurte valgte 166 (23 %) å delta i studien. Disse var 123 (74,1 %) kvinner og 43 (25,9 %) menn i alderen 22 til 62 år. Studien var en prospektiv, åpen, randomisert, parallellgruppe intervensjonsstudie. Intervensjonen var seksten gruppemøter over to år med undervisning om kosthold og fysisk aktivitet. Deltakerne var til individuelle konsultasjoner ved studiestart, etter fire måneder og etter to år. Deltakerne fikk målt blodtrykk, puls, vekt, prosent kroppsfett og høyde. Spørreskjemaer om fysisk aktivitet ble samlet inn ved studiestart og etter fire måneder. Kostdagbøker ble samlet inn ved studiestart og etter to år.
Resultater
Problemstilling 1 – vekt, kroppsmasseindeks og prosent kroppsfett: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. Intervensjonsgruppen hadde en statistisk signifikant økning i vekt på 0,9 kg fra studiestart til fire måneder (P = 0,007). Ved studieslutt hadde både kontrollgruppen og intervensjonsgruppen en tendens til en signifikant økning i vekt på henholdsvis 5,0 kg og 2,7 kg (P = 0,057 og P = 0,080). Kontrollgruppen og intervensjonsgruppen hadde en statistisk signifikant økning i kroppsfett på henholdsvis 0,8 % og 0,9 % etter fire måneder (P = 0,028 og P = 0,002) og 4,2 % og 2,4 % ved studieslutt (P = 0,007 og P = 0,020).
Problemstilling 2 – fysisk aktivitet: Det var ingen statistisk signifikante forskjeller mellom gruppene. I kontrollgruppen var det en statistisk signifikant reduksjon i tid brukt på moderat fysisk aktivitet (P = 0,047) og en tendens til en statistisk signifikant økning i tid brukt på lett fysisk aktivitet (P = 0,051). I intervensjonsgruppen var det en statistisk signifikant økning i tid brukt på hard fysisk aktivitet etter fire måneder (P = 0,025). Andelen deltakere med mindre enn 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag var 34 % i kontrollgruppen og 32 % i intervensjonsgruppen etter fire måneder. Den norske anbefalingen er minst 30 minutter moderat fysisk aktivitet per dag.
Problemstilling 3 – energiinntak og energiprosent fra fett og tilsatt sukker: Det var en tendens til en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene i endring i rapportert energiinntak fra studiestart til studieslutt (P = 0,059). I kontrollgruppen var det en statistisk signifikant økning i rapportert energiinntak på 825 kJ/døgn (197 kcal/døgn) ved studieslutt (P = 0,030). I intervensjonsgruppen var det en statistisk signifikant reduksjon på 2,0 energiprosent fra tilsatt sukker fra studiestart til studieslutt (P = 0,033). Kun 15 % og 5 % i kontrollgruppen og 14 % og 9 % i intervensjonsgruppen rapporterte under 30 energiprosent fra fett ved henholdsvis studiestart og studieslutt. I kontrollgruppen rapporterte 60 % og 75 % og i intervensjonsgruppen rapporterte 64 % og 82 % av deltakerne under 10 energiprosent fra tilsatt sukker ved henholdsvis studiestart og studieslutt. Den norske anbefalingen er et kosthold med under 30 energiprosent fra fett og under 10 energiprosent fra tilsatt sukker.
Konklusjon
Foreløpige resultater viser at kontrollgruppen hadde større vektøkning og større økning i energiinntak enn intervensjonsgruppen etter to års intervensjon. Analyser av fire måneders intervensjon på fysisk aktivitet viste en bedre utvikling i intervensjonsgruppen enn i kontrollgruppen. Den reelle effekten av intervensjonen må vurderes når datainnsamling på alle deltakere i studien er avsluttet.