| dc.description.abstract | Bakgrunn: Kosthold i sped- og småbarnsalderen har stor betydning for barnets vekst og senere helse. Internasjonale og nasjonale kostholdsundersøkelser har vist at mange barn har et kosthold som ikke er i tråd med anbefalingene for småbarnsernæring, med for høyt inntak av fett, mettet fett og tilsatt sukker, samt for lavt inntak av frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk. Studier har vist at kostholdskvalitet følger en sosioøkonomisk gradient samt at flere sosiodemografiske faktorer er assosiert med å følge anbefalingene for småbarnsernæring. Samtidig viser studier at kosthold i sped- og småbarnsalderen kan påvirke risiko for å utvikle overvekt. Hensikten med oppgaven er å undersøke trender over tid i norske toåringers kosthold, samt å vurdere hvorvidt det har vært endringer over tid i hvem som følger anbefalingene for småbarnsernæring. Videre er det ønskelig å undersøke hvorvidt det er en sammenheng mellom amming, visse kostholdsfaktorer og overvekt ved 2-års alder.
Utvalg og metode: Analysene baserer seg på data fra to nasjonale kostholdsundersøkelser blant toåringer, Småbarnskost 1999 og Småbarnskost 2007. Antall deltakere som ble inkludert i analysene var henholdsvis 1720 i 1999 og 1674 i 2007. Foreldrene fylte ut et semi-kvantitativt matvarefrekvensskjema nært opptil barnets 2-års dag. Skjemaet inneholdt spørsmål om barnets vekt og høyde, varighet av amming, frekvens og mengde av matvarer og sosiodemografiske faktorer. Toåringenes inntak av energi, makronæringsstoffer, mat- og drikkevarer i de to undersøkelsene ble sammenlignet med Mann-Whitney U test.
Gjennomsnittlig inntak av fett, mettet fett og tilsatt sukker samt frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk ble presentert i henhold til sosioøkonomisk status (SØS), og multippel logistisk regresjon ble benyttet for å undersøke sammenhenger mellom det å følge anbefalingene for ovennevnte matvarer og utvalgte sosiodemografiske faktorer. Multippel lineær regresjon ble benyttet for å undersøke sammenhengen mellom amming, utvalgte kostholdsvariabler og kroppsmasseindeks (KMI) ved 2-års alder.
Resultater: Toåringenes inntak av energi, fett, mettet fett, karbohydrater og tilsatt sukker ble redusert fra 1999 til 2007, mens inntaket av protein og kostfiber økte (P<0,001). Det skyldes blant annet at det totale inntaket av grove kornprodukter, frukt og grønnsaker økte, mens inntaket av drikke med tilsatt sukker og helmelk ble redusert (P<0,001). Resultatet viste en gunstig trend for inntak av flere kostholdsvariabler med økende SØS, samt at flere sosiodemografiske faktorer var assosiert med å følge anbefalingene for småbarnsernæring i begge undersøkelsene. I 2007 hadde overvektige barn høyere energiprosent fra protein enn normalvektige barn (P<0,05). Det var ingen assosiasjon mellom varighet av amming og KMI. Inntak av energi og protein var positivt assosiert med KMI ved 2 års alder (P=0,030 og P=0,008, henholdsvis).
Konklusjon: Kostholdet til norske toåringer har hatt en positiv utvikling fra 1999 til 2007. Toåringenes inntak av utvalgte makronæringsstoffer og matvaregrupper var assosiert med SØS og andre sosiodemografiske faktorer i begge undersøkelsene. Inntak av energi og protein var positivt assosiert med KMI ved 2-års alder. | nor |