Bekkenbunnsmuskulaturen hos kvinner med urininkontinens etter hjerneslag

Abstract

Formål: Hensikten med denne mastergradsstudien var å undersøke om det er forskjeller i bekkenbunnens funksjon, styrke og utholdenhet mellom kvinner med urininkontinens etter hjerneslag og friske kvinner uten urininkontinens i samme aldersgruppe og paritet. Teoretisk forankring: Urininkontinens er en vanlig komplikasjon ved hjerneslag (Thomas et al. 2008). Eksisterende forskning indikerer at bekkenbunnsmuskulaturen er nært forbundet med vannlatingsprosessen (Vodusek, 2007). Søk på PubMed har ikke funnet studier med fokus på undersøkelse av bekkenbunnens funksjon og styrke hos slagrammede med nyoppstått inkontinens.

Metode: Studien var designet som en case-control studie. Atten kvinner ble inkludert i studien; 9 kvinner i pasientgruppen og 9 kvinner i kontrollgruppen. Målemetodene for vurdering av funksjon i bekkenbunnsmuskulaturen var observasjon og palpasjon. Styrke og utholdenhet i bekkenbunnsmuskulaturen ble målt med et perineometer. Styrke i bekkenbunnsmuskulaturen ble i tillegg målt med Modifisert Oxford Skala. Statistiske analyser ble utført ved hjelp av Statistical Package of Social Science (SPSS, versjon 14).

Resultater: Det var to drop-out i pasientgruppen, og en drop-out i kontrollgruppen ved trykkmåling av bekkenbunnsmuskulaturens styrke og utholdenhet. Resultatene viste en signifikant forskjell i styrke i bekkenbunnsmuskulaturen mellom pasientgruppe og kontrollgruppe målt med perineometer (p< 0,01) og med Modifisert Oxford Skala (p = 0,04). I pasientgruppen manglet 22 % av kvinnene evne til en voluntær kontraksjon av bekkenbunnsmuskulaturen, og 56 % manglet evne til løft i bekkenbunnsmuskulaturen. Alle kvinner i kontrollgruppen hadde evne til voluntær kontraksjon med løft. Førtitre prosent av kvinnene i pasientgruppen hadde redusert statisk og dynamisk utholdenhet, sammenlignet med kvinnene i kontrollgruppen, hvor alle kvinnene klarte å holde en kontraksjon i 10 sekunder eller mer, og utføre 10 raske gjentagende kontraksjoner eller mer.

Konklusjon: Denne studiens resultater indikerer at bekkenbunnsmuskulaturen kan bli affisert etter hjerneslag. Resultatene svekkes imidlertid av et lite antall informanter i forhold til utført styrkeberegning og må tolkes med forsiktighet.

Summary

Purpose: The aim of this study was to investigate whether there are differences in the function, strength and endurance of the pelvic floor between women with urinary incontinence after stroke, and healthy women without urinary incontinence with the same age and parity.

Literature review: Urinary incontinence is a common complication after stroke (Thomas et al. 2008). Existing studies indicate that the pelvic floor musculature is closely related to the control of urine (Vodusek, 2007). Search on PubMed has not found any studies with focus on the function and strength of the pelvic floor musculature in patients with urinary incontinence after stroke.

Method: The study was designed as a case-control study. Eighteen women were included in the study; 9 women in the patient group and 9 women in the control group. The measurements for evaluation of function were vaginal observation and palpation. Pelvic floor muscle strength and endurance were measured with a perineometer. In addition, pelvic floor muscle strength was measured with the Modified Oxford Scale. The data were analyzed using the statistical program Statistical Package of Social Science (SPSS, version 14).

Results: There were to drop-outs in the patient group, and one drop-out in the control group for the vaginal pressure measurements of the pelvic floor muscle strength and endurance. There were statistically significant differences in strength in the pelvic floor muscles between the patient group and the control group measured with perineometer (p<0.01), and with the Modified Oxford Scale (p = 0,04). In the patient group, 22 % of the women did not have the ability to voluntary contract their pelvic floor muscles, and 56 % did not have the ability to a lift in the pelvic floor muscles during a voluntary contraction. All the women in the control group had the ability to contract their pelvic floor with a lift. Forty-three percent of the women in the patient group had reduced static and dynamic endurance, compared with the women in the control group, where all the women managed to hold a contraction in 10 seconds or more, and to perform 10 or more short repeated contractions.

Conclusion: The results indicate that the pelvic floor musculature can be affected after stroke. However, the results in this study are weakened by a small material and must be interpreted with caution.