En barndom med ekstra vekt : Tre unge jenters fortellinger om overvekt

Abstract

Formål: Formålet med studien er å bidra til ny forståelse av hvordan det er for unge overvektige å vokse opp i dagens samfunn. Ved å utforske deres opplevelser og erfaringer ønsker jeg å få frem kunnskap om hvordan mening skapes og selvet konstrueres i interaksjon med nære relasjoner og den kulturelle og samfunnsmessige konteksten deltagerne beveger seg i. Problemstilling er: Hvordan kan man forstå unges opplevelser og erfaringer med å vokse opp som overvektig i det moderne samfunn?

Teori: Studien er rammet inn av Georg Herbert Meads teori om symbolsk interaksjonisme. Både forskningsdesign og analyse er inspirert av Meads ide om at selvet blir til gjennom sosial samhandling. En antakelse i studien er at meninger og strategier om det å være overvektig også oppstår og utvikler seg i et dialektisk samspill mellom individ og samfunn. Ungdommenes erfaringer drøftes derfor ytterligere i en kulturell fortolkningsramme.

Metode: Forskningsdesignet er fortolkende og baseres på kvalitative, semi-strukturerte intervjuer. Deltagerne er tre 13 år gamle jenter. De ble rekruttert fra overvektsprosjektet ”Stor og Aktiv” som er et samarbeidsprosjekt mellom Ullevål sykehus og Norges Idrettshøgskole. Jeg har lagt til grunn et interaksjonistisk perspektiv på meningsinnholdet og kunnskapsproduksjonen i intervjuene.

Resultater: Studien viser hvordan unge overvektige ønsker å fremstille seg selv som sterke individer med kontroll over egne liv. I dette arbeidet benyttes forskjellige strategier. Preget av samfunnets sterke signaler om overvekt som noe uønsket tar de på seg ansvar for kroppen sin. Samtidig protesterer de både mot å bli gjort ansvarlig og mot de rådende idealer. Deres erfaringer kan forstås som sammenvevd i den kulturelle konteksten og de normer og verdier som følger med denne. Ungdommene orienterer seg i stor grad mot omgivelsene og omgivelsenes reaksjoner på deres handlinger, hvor deres identitet som overvektig skapes i et sosialt samspill. Dette viser hvordan overvekt kan sees på som et flytende, relasjonelt og kontekstavhengig fenomen. Deltagerne påvirker og skaper sin livshistorie, men dette skjer innenfor gitte rammer. De unges budskap er et ønske om å bli sett for den de er bak den overvektige kroppen. Forståelse av de overvektige ungdommenes erfaringsperspektiv vil kunne bidra til et bedre tilbud til denne gruppen.

Summary

Purpose: The purpose of this study is to contribute to new conceptions of how overweight youth experience growing up in today’s society. By studying their experiences and personal stories I wish to capture how meaning is created and how the participants’ self is constructed through close interaction with others as well as their cultural and social context. The research question is: How can we understand young people’s experiences of growing up as overweight in the modern society?

Theory: The conceptual framework for the study is Georg Herbert Mead’s theory about symbolic interactionism. Both the research design and analysis are inspired by Mead’s idea that the self is formed through social interaction. One assumption in the study is that meanings and strategies with respect to obesity are created and developed in a dialectic interaction between the individual and the society. The experiences of the young participants are therefore further interpreted in a cultural framework.

Method: The research design is interpretive and based on qualitative, semi-structured interviews. The participants are three 13 years old girls. They were recruited from “Large and Active,” a joint project on obesity between Ullevål University Hospital and the Norwegian School of Sport Sciences. I use an interactionist perspective on the content of meaning and knowledge production in the interviews.

Results: The study shows how young, overweight people wish to present themselves outwardly – as strong individuals with control over their own lives. They use several strategies to meet this end. Affected by society’s signals that obesity is undesirable, they take responsibility for their bodies. At the same time, they protest both against being held responsible and against the reigning ideals. Their experiences can be seen as woven into a context of the surrounding culture and its attending norms and values. The young people largely orient themselves to their surroundings and how others react to them, and identity is created and constructed in a social interplay. This shows how obesity can be seen as a fluid, relational and context-dependent phenomenon. The participants affect and create the self, albeit within given parameters. Their aim is to be seen for who they are, beyond their overweight bodies. Understanding the obese adolescents experiential perspective may contribute to a better care for this group of youth.