Etiske aspekter ved rusmiddeltesting av ungdom : En eksplorerende fokusgruppestudie om hvilke etiske aspekter et utvalg helsesøstre knytter til rusmiddeltesting av ungdom under 18 år

Abstract

Formålet med denne oppgaven er å framskaffe kunnskap om hvilke etiske aspekter helsesøstre knytter til rusmiddeltesting av ungdom under 18 år.

For å framskaffe data ble det gjennomført fokusgruppeintervjuer blant helsesøstre. Tre ulike grupper ble intervjuet to ganger hver. Totalt deltok tolv informanter. Det varierte hvorvidt informantene rusmiddeltestet ungdom i praksis. Datamaterialet ble analysert og fortolket med utgangspunkt i Kvales (2001) beskrivelser av tolkningskontekstene: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft og teoretisk forståelse.

Oppgavens teoretiske referanseramme består av fire retninger innenfor medisinsk etikk: pliktetikken, konsekvensetikken, de fire prinsippers etikk og nærhetsetikken, samt av tidligere publiserte forskningsartikler med relevans for oppgavens problemstilling.

Oppgavens funn og konklusjoner er inndelt i seks hovedkategorier.

Helsesøstrenes uttalelser tyder på at de har ulike syn på hvor frivillig rusmiddeltestingen bør være for at de etisk sett skal kunne forsvare å ta prøvene. Diskusjonene fortolkes blant annet som ulik vektlegging av autonomiprinsippet og velgjørenhetsprinsippet.

Helsesøstrene diskuterer også om de kan ha tillit til hva ungdom med rusproblemer sier om rusforbruket sitt, samt hva kontrollaspektet ved rusmiddeltestingen har å si for den gjensidige tilliten mellom ungdom og helsesøster. Disse diskusjonene utdypes ved hjelp av Løgstrups (1956, 1972) fenomenologiske analyser av fenomenet tillit og Martinsens (2005) refleksjoner om å bli tillit verdig .

Det synes å være enighet om at de fysiske prøvetakingsforholdene må være tilrettelagt dersom rusmiddeltesting skal utføres. Begrunnelsene for dette synes å være dels pliktetiske og dels konsekvensetiske.

Det blir videre diskutert om det var behov for klarere retningslinjer for dette arbeidet. Ulike syn fortolkes som forskjellig vektlegging av ulike etiske hensyn, som behovet for klare pliktregler vs. behovet for å utøve situasjonsavhengig skjønn. Diskusjonen knyttes blant annet til rettferdighetsprinsippet, siden forskjellig praksis ved forskjellige tjenestesteder kan medføre at ungdom får ulikt tilbud.

Helsesøstrene virker enige om at et godt tverrfaglig samarbeid er en forutsetning for å rusmiddelteste ungdom. De rapporterer om både gode og dårlige erfaringer når det gjelder samarbeid med ulike instanser i forhold til flere etiske aspekter. Problemstillinger knyttet til samarbeid med andre instanser synes blant annet å handle om at helsesøstrene pliktetisk sett finner det vanskelig å forsvare testing de ikke oppfatter at vil kunne bidra til å forebygge sykdom og fremme helse.

Det rapporteres videre om varierende erfaringer når det gjelder vurderinger av rusmiddeltestingens effekt. Både utilitaristiske retninger og regeldeontologi kan belyse oppfatninger som synes å ligge til grunn for helsesøstrenes praksis. Helsesøstrene diskuterer også hvorvidt rusmiddeltesting vurderes som nyttig i forhold til hva det koster å ta prøvene. Enkelte helsesøstre gir videre uttrykk for at de savner mer forskningsbasert kunnskap om tiltakets effekt.