Trykksmerteterskel i svangerskapet : Er lav trykksmerteterskel assosiert med bekkenløsning og nedsatt fysisk funksjon i svangerskapet?

Abstract

Bakgrunn og formål: Bekkenløsning er vanlig hos norske kvinner og kan medføre alvorlige konsekvenser for kvinnene og deres familier. I litteraturen assosieres høy smertefølsomhet med akutte og kroniske smerter, men det er uenighet hvorvidt økt smertefølsomhet foreligger forut for eller er en konsekvens av smerter. Dette kan undersøkes hos gravide kvinner som ofte får bekkenløsning. Hensikten var å måle deltagernes trykksmerteterskel (PPT) tidlig i svangerskapet og analysere om denne assosieres til bekkenløsning og nedsatt funksjon i 30. svangerskapsuke og 12 uker etter fødsel. Vi ønsket dessuten å undersøke om PPT assosieres med fysisk aktivitet, fear-avoidance beliefs (mFABQ) og angst og depresjon (HSCL-25) ved inklusjon.

Metode: Prosjektet er en prospektiv kohortstudie der 25 førstegangsgravide, 9-15 uker gravide, fra én helsestasjon ble inkludert. Ved inklusjon ble PPT målt på 7 punkter i kroppen med et elektronisk algometer fra Somedic AB, Sverige. Kvinnene fylte ut et spørreskjema ved inklusjon og ble fulgt opp med spørreskjemaer ved 30. svangerskapsuke og 12 uker etter fødsel. Spørreskjemaene inneholdt demografiske data, selvrapporterte bekkensmerter, fysisk aktivitet og standardiserte måleinstrumenter som omfattet global livskvalitet (SF-36), fysisk funksjon (DRI), mFABQ og HSCL-25.

Resultater: I 30. svangerskapsuke rapporterte 7 kvinner (29 %) litt bekkensmerter og 5 kvinner (21 %) sterke bekkensmerter. Tolv uker etter fødsel rapporterte 7 kvinner (30 %) en del bekkensmerter og 2 kvinner (9 %) sterke bekkensmerter. Gjennomsnittlig trykksmerteterskel (PPTmean) viste stor individuell variasjon. Gjennomsnittet for de 4 lokale punktene (PPTlok) i bekkenregionen var 355 kPa (SD156) og 306 kPa (SD152) for de 3 generelle punktene (PPTgen). Normalisert trykksmerteterskel (PPTnorm) ble beregnet ved å subtrahere PPTgen fra PPTlok. PPTlok og PPTgen viste ikke assosiasjon til smerter og fysisk funksjon i 30. svangerskapsuke. Derimot var PPTnorm assosiert til kveldssmerter og SF-36 kroppssmerter og fysisk funksjon, men ikke til DRI. Tolv uker etter fødsel var det ingen assosiasjon mellom PPT og smerter eller nedsatt fysisk funksjon. Ved inklusjon var PPTmean, PPTlok og PPTgen assosiert med fysisk aktivitet, mens PPTmean og PPTlok var assosiert til HSCL-25. Det var ingen assosiasjon mellom PPT og mFABQ.

Konklusjon: Det ble ikke funnet assosiasjoner mellom PPT og bekkensmerter og nedsatt fysisk funksjon basert på PPTlok og PPTgen. Gjennom analyser av PPTnorm ble det funnet assosiasjoner til smerter og nedsatt fysisk funksjon ved 30. svangerskapsuke. PPTnorm ser ut til å være sterkere assosiert til smerter enn fysisk funksjon. Det er også funnet assosiasjoner mellom trykksmerteterskel og fysisk aktivitet og angst og depresjon ved inklusjon, men ikke til fear-avoidance beliefs.

Relevance and purpose: Pelvic girdle pain (PGP) is common among Norwegian women and may have adverse consequences for the women and their families. In the literature high pain sensitivity is associated with both acute and chronic pain conditions. It is not consensus whether this phenomenon is observed prior to or is a consequence of persisting pain. This can be assessed in pregnant women who often get PGP. The purpose was to measure the pressure pain threshold (PPT) in early pregnancy and analyse whether low pressure pain threshold is associated with pelvic girdle pain and impaired physical functioning at gestation week 30 and persisting symptoms 12 weeks after delivery. We also wanted to analyse whether the PPT was associated with physical activity, fear-avoidance beliefs (mFABQ) and distress (HSCL-25) at baseline.

Methods: The project is a prospective cohort study. Twenty five nulliparous pregnant women from one maternity care unit in Oslo, in gestation week 9-15 were included. At baseline the PPT was measured at seven body sites by an electronic algometer from Somedic AB, Sweden. The women also filled in a questionnaire at baseline. They were followed up by questionnaires at gestation week 30 and 12 weeks after delivery. The questionnaires contained demographics, self-reports of pain, physical activity and scales for measuring quality of life (SF-36), physical functioning (DRI), mFABQ and HSCL-25.

Results: At gestation week thirty 7 women (29 %) reported some pain and 5 women (21%) strong pain. At 12 weeks after delivery 7 women (30 %) reported some pain and 2 women (9 %) reported strong pain. The mean pressure pain threshold (PPTmean) showed large variation. At baseline the mean at the four local sites (PPTloc) in the pelvic area was 355 kPa (SD156) and 306 kPa (SD152) at the three general sites (PPTgen). The normalized pain threshold (PPTnorm) was calculated by subtracting the PPTgen from the PPTlok. PPTloc and PPTgen showed no associations with self-reported pain and physical functioning at gestation week 30. However, the PPTnorm was associated to evening pain and SF-36 bodily pain and physical functioning, but not with DRI. At 12 weeks after delivery there were no associations between PPT and pain and reduced physical functioning. At baseline the PPTmean, PPTloc and PPTgen showed associations with physical activity while the PPTmean and PPTlok showed associations with HSCL-25. There were no associations between PPT and mFABQ.

Conclusions: Associations between PPT and pain and impaired physical functioning in analysis based on PPTloc and PPTgen were not found. Through analyses based on the PPTnorm associations to pain and physical functioning at gestation week 30 were revealed. The PPTnorm seems to be more strongly associated with pain than physical functioning. The PPT was associated with physical activity and distress at baseline, but not with fear-avoidance beliefs.