Dysfunksjon i bekkenbunnsmuskulatur, livskvalitet og fysisk aktivitetsnivå hos førstegangsfødende med og uten skader i perineum og analsfinkter

Abstract

Bakgrunn: Den største risikoen for både urin- og fekalinkontinens er vaginal fødsel. Det er imidlertid få studier som viser om det er noen forskjell i risiko og konsekvenser i forhold til hva slags fødsel kvinnene har hatt. Hensikten med denne studien var å undersøke kvinner med og uten skader i perineum og analsfinkter, se på styrke og funksjon i bekkenbunn, prevalens urin- og fekalinkontinens, livskvalitet og fysisk aktivitetsnivå.

Materiale og metode: 19 førstegangsfødende ble undersøkt 6 måneder etter fødsel. Casegruppen (rupturgruppen) besto av 10 kvinner med perinealrift grad III og IV. Kontrollgruppen besto av 9 kvinner med perinealrift grad I og II. Målemetodene var: undersøkelse av styrke og funksjon i bekkenbunnen ved observasjon, palpasjon og trykkmål i cm H2O (Camtech), spørreskjema som omhandlet urin- og fekalinkontinens, fysisk aktivitet, smerter og livskvalitet (SF-36). De stastistiske analysene ble gjort ved hjelp av SPSS versjon 14. Resultater: Resultatene viste ingen statistisk signifikante forskjeller i funksjon og styrke i bekkenbunnen. 50 % av alle kvinnene i begge gruppene oppga å være plaget med urininkontinens 6 måneder etter fødsel. Signifikant flere kvinner i rupturgruppen var plaget med fekalinkontinens (p>0,05) og smerter i underlivet under samleie (p=0,01). Rupturgruppen skåret signifikant dårligere på dimensjonen vitalitet i SF-36 (p=0,02). På alle de andre dimensjonene av helse skåret begge grupper høyt sammenliknet med tall fra den norske befolkning. Signifikant færre i rupturgruppen drev med utholdenhetstrening 6 måneder etter fødsel (p=0,05).

Konklusjon: Resultatene viser tendenser til at kvinner med perinealrift grad III og IV er mer plaget med fekalinkontinens og smerter 6 måneder etter fødsel, sammenliknet med kvinner uten skader. Det ble ikke påvist noen forskjell i styrke og funksjon i bekkenbunnen, men materialet er lite og det er behov for flere og større studier på emnet.

Background: Vaginal deliveries leads to increased risk of both urinary and fecal incontinence. Despite this, the number of studies looking at differences in risks and cosequences regardig type of delivery are few. The purpose of this study was to investigate and compare women with traumatic and non-traumatic deliveries regarding pelvic floor strength and function, prevalence of urinary and fecal incontinence, quality of life and physical activity-level.

Material and methods: 19 primapara women were investigated six months after delivery. Ten women were classified in a traumatic delivery group, meaning in this study having anal sphincter rupture grade III and IV. Nine women were classified in the non-traumatic group, having anal sphincter rupture grade I and II. The measurements were: vaginal observation and palpation, vaginal pressure (cmH2O) and a quastionnaire concerning urinary and fecal incontinence, physical activity, pain and quality of life (SF-36). The data were analyzed using the statistical program SPSS, version 14.

Results: The results showed no differences in pelvic floor strength and function between the two groups. 50 % of all the women in both groups reported to suffer from urinary incontinence six month after delivery. The traumatic group was more likely to have fecal incontinence (p<0,05) and pain during intercourse (p=0,01) than the non-traumatic group. The traumatic group reported poorer on the SF-36 scale vitality (p=0,02), but on all the other dimensions of health the women in both groups reported better health than a general Norwegian population. The women in the traumatic group were significantly less physical active compared to the non-traumatic group.

Conclusion: According to the results in this study primapara women with anal sphincter rupture grade III and IV seem to have an increased risk of fecal incontinence and pain during intercourse six months after delivery compared to women with rupture grade I and II. We found no differences in pelvic floor strength and function, but the material is small and there is a need for more studies on the subject.