Muskulære spenninger : Sammenheng mellom selvopplevd spenning, muskelaktivitet i m. trapezius og avspenningsevne hos unge arbeidstakere

Abstract

Bakgrunn og formål: Ulike begreper for muskulær spenning, som selvopplevd spenning, muskelaktivitet og avspenningsevne knyttes til muskelskjelettsmerter. Noen av begrepene er lite utforsket. Hensikten med studien var å vurdere sammenhengen mellom selvopplevd spenning, muskelaktivitet i m. trapezius og avspenningsevne hos unge arbeidstakere. I tillegg ble følgende variabler som kan forklare variasjonen i selvopplevd spenning vurdert: Avspenningsevne, muskelaktivitet i m. trapezius, smerte, stress, psykososiale arbeidsforhold, fysisk aktivitet, kjønn og røyking.

Metode: 42 unge personer i ulike yrker ble inkludert i en tverrsnittstudie. Selvopplevd spenning ble målt med 11 spørsmål. Muskelaktivitet ble registrert ved hjelp av elektromyografi i løpet av en hel arbeidsdag, med en oppdeling av tid i pauser og i arbeid. Statisk nivå og muskulær hvile ble utregnet som muskelaktivitetsmål. Avspenningsevne ble klinisk målt. De andre variablene ble samlet inn ved hjelp av spørreskjema.

Resultater: Personer med høy muskelaktivitet i pausene tenderte til å rapportere mer selvopplevd spenning. Ved multippel regresjon kom sammenhengen tydeligere frem. Det var ingen sammenheng mellom verken avspenningsevne og selvopplevd muskulær spenning eller avspenningsevne og muskelaktivitet. I en forklaring av variasjonen i selvopplevd spenning, hadde muskulær hvile i pauser, fysisk aktivitet og smerte en samlet forklaring på 25%. Ved å bytte ut muskulær hvile med statisk nivå i pauser, ble samlet forklaring på 36%. Muskelaktivitetsmålene og fysisk aktivitet var signifikante forklaringsvariabler.

Konklusjon: Sammenhengen mellom selvopplevd spenning, muskelaktivitet og avspenningsevne kan ikke tas for gitt, slik mange gjør i klinikken. Spesielt avspenningsevne skiller seg ut, fordi variabelen verken var assosiert til selvopplevd spenning eller muskelaktivitet. At avspenningsevne ble målt i en klinisk, kontra en ”naturlig” situasjon, kan være av betydning. Studien fant imidlertid at deltakere med høy muskelaktivitet i pauser (høyt statisk nivå og lav muskulær hvile) hadde høy grad av selvopplevd muskulær spenning, noe som ikke ble funnet for arbeidstiden. Pausenes betydning bør undersøkes videre. At økt fysisk aktivitet kan forklare en reduksjon i selvopplevd spenning, er interessant i et forebyggende øyemed. Stikkord: Muskelspenninger, elektromyografi, avspenningsevne, smerte, unge arbeidstakere, fysisk aktivitet.

Background and aim: Different terms for muscular tension, like perceived muscular tension, muscle activity and ability to relax, have been related to musculoskeletal pain. Some of the terms are unexplored. Firstly, we wanted to investigate associations between perceived muscular tension, ability to relax and muscle activity during pauses in young workers. Secondly we aimed at investigating which of the variables; the ability to relax, muscle activity in trapezius, pain, psychosocial working factors, physical activity outside working hours and gender, that may contribute in explaining variations in perceived muscular tension in young workers.

Method: 42 young workers were included in this cross-sectional study. Perceived muscular tension was measured with 11 questions. Muscle activity was measured with electromyography on the upper trapezius muscle during one working day. Static level and muscular rest were obtained for pauses and working time. The ability to relax was clinically assessed. The other variables were measured with a questionnaire.

Results: A borderline significant association between muscular rest in pauses and perceived muscular tension was found. The ability to relax was neither associated with perceived muscular tension nor muscle activity in pauses (muscular rest and static activity level). Muscular rest in pauses, physical activity and neck/shoulder pain explained 26% of the variation in perceived muscular tension. When replacing muscular rest with static level, the model explained 36% of the variance in perceived muscular tension. Muscular rest/static level and physical activity were statistically significant variables in the models.

Conclusion: The association between perceived muscular tension, muscle activity and ability to relax should not be taken for granted, like often done in clinical practice. Particularly, the ability to relax was neither associated with perceived muscular tension nor muscle activity. This may be explained by the fact that ability to relax was clinically assessed and not acquired from a daily setting. We found that participants with higher muscle activity in pauses (less muscular rest and higher static level) had higher perceived muscular tension. This was not found for working time. The importance of pauses should be investigated further. The finding that a higher level of physical activity outside working hour can reduce perceived muscular tension, is interesting in a preventive perspective. Keywords: Muscular tension, electromyography, ability to relax, young workers, physical activity