| dc.description.abstract | Oppgaven belyser Mensendieck som bevegelsestradisjon og fagkultur. Det skapes innblikk i den fagkultur som har preget utviklingen av Mensendieck og det vises hvordan bevegelsessystemet har blitt opprettholdt og hvilke brytninger som har funnet sted og fortsatt eksisterer i dagens fagkultur.
I oppgavens første del gis det innblikk i hvordan Bess Mensendieck er beskrevet som person, samt hvordan hennes system er beskrevet. Originaltekstene i lærebøkene hun forfattet, omhandler et system basert på idealer og ideer om kroppen som mekanikk, arkitektur, formbart materiale og skjønnhetsideal. Hennes tanker om kroppen, viser et strengt normativt syn. Kvinnekroppen omtaler hun bl.a. som uestetisk, og det er i følge henne en plikt å arbeide for å endre kroppen slik at den blir det hun kaller en verdig, intelligent og perfekt kropp.
Bevegelser i Mensendieck skulle i følge Bess Mensendieck være faste og bestemte fordi dette angivelig skulle føre til at kroppen endret seg i det som hun så som en ønsket retning. Flyt, rytme og varhet, var derimot noe hun tok avstand fra fordi hun mente at dette ikke vil gi de ønskede endringene av kroppen. Hun hevdet at det bare var ”kritikkløse kvinner” som drev med slike bevegelsesformer, og hun anså dem som uforenelig med mensendiecksystemet. Ved å plassere systemet i forhold til borgerskapsidealer fra hennes samtid synliggjøres det at den selvdisiplinen, selvkontroll, moral og forfinethet som ble rådende i dette sosiale laget, er idealer som kan spores i mensendiecksystemet kroppssyn-og uttrykk.
Oppgavens andre del består av kvalitative intervju med seks studenter, tre jenter og tre gutter, fra kull 2002–2005 ved bachelorstudiet i fysioterapi, studieretning fysioterapi-mensendieck ved Høgskolen i Oslo (tidligere mensendieckutdanningen). Det gis innblikk i hvilke erfaringer unge studenter i dag har med Mensendieck. Ved å føre dette empiriske materialet i dialog med Mensendieck tradisjonens ideer og idealer vises at disse om enn noe moderert, fortsatt er virksomme.
Analysene er fremstilt i to kapitler: Mellom kropp og tanke og Mellom fasthet og flyt. Resultatene viser at tradisjonens ide om at ”tanken styrer bevegelsene” blir oppfattet som noe studentene både har tro på og tviler på. De uttrykker mye tvil om hvordan de skal bearbeide og arbeide med de kroppsidealene de har lært i Mensendieck. Studentene omtaler Mensendieck som tantegym, men etter hvert endrer denne oppfatningen seg, noe som ser ut til å ha sammenheng med at studentene omgjør det de oppfatter som tantegym til en ekspert kompetanse. Selve bearbeidingen av Mensendieck; fra tante til ekspert, er forskjellig uttrykt av jentene og guttene. Jentene utvikler Mensendieck i en retning der rytme og de personlige uttrykk ved å bevege seg får plass, mens guttene i større grad profilerer seg som eksperter på trening og tar Mensendieck til nye kontekster (f.eks. kommersielle treningssentra).
Oppgaven viser samlet sett hvilke forståelser av kropp, bevegelse og kjønn Mensendieck har vært innrammet i og som har vært uttrykt i systemet.
Summary:
The thesis describes Mensendieck as a movement tradition and as a professional culture. An analysis of the professional culture that has shaped the Mensendieck School is provided to show how the movement training system has been maintained, and the thesis also shows the conflicts that have occurred and still prevail within the present professional culture.
The first part of the thesis provides an overview of how Bess Mensendieck was described as a person, as well as the descriptions that have been provided of her system. The original texts in the manuals she wrote describe a system based on ideals and ideas of the body as mechanics, architecture and pliable material, as well as an ideal of beauty. Her ideas of the body reveal a strictly normative view. For example, she describes the female body as unaesthetic and in her opinion it is a duty to strive to change the body to make it what she calls a worthy, intelligent and perfect body.
According to Bess Mensendieck movements should be firm and resolute, because this would ostensibly serve to transform the body in a direction that she saw as desirable. She disapproved of flow, rhythm and tenderness, because in her opinion this would not engender the desired changes of the body. She claimed that only “uncritical women” engaged is these forms of training, and she saw them as incompatible with the Mensendieck system. By placing her system in the context of the prevailing bourgeois ideals of her age, it becomes apparent how the self-discipline, self-control, morale and refinement that came to characterise this social stratum can be traced in the views of the body and the bodily expressions that are typical of the Mensendieck system.
The second part of the thesis consists of qualitative interviews with six students, three women and three men, from the study years 2002-2005 in the bachelor’s programme of physiotherapy, specialisation physiotherapy-Mensendieck at Oslo University College (formerly the Mensendieck School). It provides insight into the experiences that today’s young students have made with Mensendieck. Contrasting this empirical material with the ideas and ideals of the Mensendieck tradition shows that the latter, albeit in a moderate form, are still active.
The analyses carry the headings: Between body and mind and Between firmness and flow. The results show that the traditional idea of how “the mind rules the movements” is both accepted and doubted by the students. The students express considerable doubt as to how they should adapt and work with the ideals that they have learned from Mensendieck. The students describe Mensendieck as “gymnastics for aunties”, but this conception gradually changes, apparently because the students modify what they perceive as “gymnastics for aunties” into an expert competence. This particular adaptation of Mensendieck training, from auntie to expert, is realised differently by men and women. The women tend to emphasise the direction of Mensendieck as rhythm and personal expressions of movement , while the men strive to profile themselves as experts on training, and expand Mensendieck into new contexts (for example, commercial training centres).
At a general level, the thesis shows the conceptions of body, movement and gender that have been embedded and reflected in the Mensendieck system | nor |