Abstract
Pasienter med kronisk lungesykdom har økt risiko for å falle ut av yrkeslivet før pensjonsalder er nådd. Derfor har Glittreklinikken et tilbud om arbeidsrettet lungerehabilitering. Hensikten med denne studien var å se om dette tilbudet ga en økning i utholdenhet, og om det var en sammenheng mellom en bedring i utholdenhet og frekvens av fysisk aktivitet og redusert sykefravær en, seks og tolv måneder etter rehabilitering.
Studien ble gjennomført som en prospektiv intervensjonsstudie av 128 pasienter med astma og kols henvist til et lungerehabiliteringsopphold ved Glittreklinikken. Pasientene gjennomgikk et fire ukers tverrfaglig, arbeidsrettet lungerehabiliteringsopphold. Foruten utredning av sykdomsgrad og funksjonsnivå innebar programmet undervisning og veiledning, både i gruppe og individuelt. Trening og mestring av fysisk aktivitet var grunnleggende bidrag fra fysioterapeutens side. Pasientene ble fulgt en, seks og tolv måneder fremover i tid. Utfallsmål var utholdenhet, kartlegging av fysisk aktivitet og arbeidsnærvær.
Utholdenhet økte signifikant både for astma- og kolsgruppa, og ca ¾ fikk en klinisk betydningsfull økning i utholdenhet. Det skjedde ingen statistisk signifikant endring i aktivitetsmønster eller arbeidsnærvær etter deltakelse i studien. Arbeidsdeltakelsen lå på minimum 50 % på alle måletidspunkt. Det var heller ingen sammenheng mellom økning i utholdenhet og i aktivitetsmønster eller arbeidsnærvær etter utreise med unntak av i kolsgruppa, der det 6 måneder etter utreise var en statistisk signifikant sammenheng mellom økt utholdenhet og det å fortsette i fysisk aktivitet, (p=0.03).
Deltakelse i et arbeidsrettet lungerehabiliteringsopphold ga en statistisk signifikant bedret utholdenhet, men det kan synes som om en bedring i utholdenhet ikke er tilstrekkelig for å øke deltagelse i fysisk aktivitet eller arbeid. Muligens er fire ukers varighet ved et rehabiliteringsprogram for kort tid for å skape nye aktivitetsvaner. For deltakere i et program med arbeidsrettet lungerehabilitering har rehabiliteringsmodellen også ansvar for å nyansere og anbefale en forsvarlig arbeidsstatus for kronisk lungesyke.
Patients with chronic pulmonary diseases have an increased risk for absence from work and disability pensioning. The aim of this study was to evaluate the effect of vocational, multidisciplinary pulmonary rehabilitation on endurance capacity, and investigate whether this increase in endurance capacity correlated with level of physical activity and work participation at 1,6 and 12 months post rehabilitation.
The study was designed as a prospective intervention cohort study, and included 128 subjects with asthma and COPD participating in a four week inpatient multidisciplinary vocational pulmonary rehabilitation programme. The programme included medical and vocational assessment, cardiopulmonary exercise testing, multidisciplinary patient education, exercise and both individual and group counselling. Outcome measures included endurance capacity, time spent performing physical activity and work participation, 1, 6 and 12 months post rehabilitation.
There was a statistically significant and clinically important increase in endurance capacity, but no statistical significant increase in physical activity or work participation post rehabilitation. There was no correlation between increased endurance capacity and change in time spent performing physical activity or work participation. However, a statistically significant and clinically important improvement in endurance capacity correlated with increased physical activity at 6 months post-rehabilitation in the COPD group, p=0.03.
Better endurance capacity is not sufficient for increasing time spent on doing physical performance or work participation. A four weeks rehabilitation programme is probably too short to make any difference on activity level. Besides, work participation was at least 50 % at baseline and all follow-up measures. For our patients participating in this rehabilitation model, we have a responsibility to give recommendations that also pay attention to the limitations of their disease and capacity.