Gjennom marg og bein : Den norske hverdagen til innvandrerkvinner med senskader etter polio

Abstract

Formål med studien er å innhente kunnskap om hvordan ikke-vestlige innvandrerkvinner med senskader etter polio erfarer sitt hverdagsliv. Hensikten er å benytte kunnskapen innenfor rehabiliteringsfeltet.

Teoretisk forankring har et todelt kulturperspektiv. Det ene er kultur i en helsefaglig kontekst med vekt på sykdom og helse, og det andre er kultur som hverdagsliv med vekt på hjemmet og arbeidsliv.

Studien har et kvalitativt design med intervju som metode. Det er brukt et interaksjonistisk perspektiv på innhenting av data og i analysen av det empiriske materialet. Intervjupersonene er fem kvinner i alderen 33-46 år med ikke-vestlig bakgrunn, og første generasjonsinnvandrere til Norge. Alle var smittet av poliovirus i opprinnelseslandet.

Resultater fra første del av analysen viser at intervjupersonene ønsker og fremstå som folk flest. Trening og turgåing er viktig i forhold til egen helse, men også som et ledd i ønske om å innordne seg det norske samfunnet. Flere av intervjupersonene har et sterkt ønske om å komme ut i lønnsarbeid. Hvis dette ikke blir oppnådd er frivillig arbeid et ønske.

Resultatene fra andre del viser at praktiske erfaringer i hverdagen i stor grad knyttes til i hvilke omfang man er avhengig av hjelpemidler. Disse erfaringene skiller seg lite ut fra erfaringer som etnisk norske kvinner med polio når man knytter det til dels samme funksjonsnivå. Det som viser seg forskjellig er til dels andre typer oppgaver knyttet til det å være småbarnsmor eller tenåringsmor.

Konklusjon er at intervjupersonene etterstreber å leve et såkalt normalt norsk hverdagsliv hvor sentrale verdier er å være aktiv i betydning av arbeid, trening og ellers være som andre, eller folk flest. Et ønske om å få seg et lønnsarbeid er sterkt tilstede og bør innlemmes i et rehabiliteringsperspektiv.

ABSTRACT

The purpose of the study is to obtain knowledge on how non- western immigrant women, suffering from late effects of polio, experience their everyday life. The aim is to use this knowledge within the field of rehabilitation.

Two cultural perspectives ground the theoretical approach. One perspective is culture within health sciences, emphasizing illness and health. The other is culture as everyday life, emphasizing home life and working life.

The study has a qualitative design, using interviews as a method. An interactionistic perspective is used in collecting and analyzing the empirical data. Five women between the ages of 33- 46 year old, with a non- western background, representing the first immigrant generation to Norway were interviewed. They were all infected with the polio virus from their countries of origin.

Results from the first part of the analysis show that the interview- persons want to appear like most people. Exercising and going for walks is important according to their own health, but is also as a part of adapting to the Norwegian society. Many of the persons who were interviewed expressed a strong desire for employment. If this cannot be achieved there is a desire for participating in voluntary work.

The results from the second part show that practical experience from everyday life is highly related to the extent they depend on technical aids. Their experiences do not differ a lot from what Norwegian ethnic women with the same functional level living with polio experience. What differ seems to be other tasks, related to being a mother of young children or a teenage mother.

The conclusion is that the interview- persons strive for living a so called normal Norwegian everyday life according to central values of being active, in the meaning of work, exercising and to be like most people. The desire for employment is strongly present and should be incorporated in a rehabilitation perspective.