Når det kreves et utfyllende svar : en kvalitativ studie om hvordan intensivsykepleiere opplever å bruke sin masterutdannelse i klinisk arbeid i sykehus

Abstract

Formål: I dette studiet er det belyst hvordan masterutdannede intensivsykepleiere ved Oslo universitetssykehus opplever å få brukt sin masterutdanning i klinisk virksomhet. Intensivmedisinsk behandling er kostbart og behandlingskapasiteten begrenset. Debatten om forvaltningen av offentlige midler i helsevesenet fortsetter på bakgrunn av generell kostnads- og velferdsutvikling, brukeropplevd kvalitet og ønsket om effektmålinger. Det oppfattes som viktig å få innsikt i masterutdannede intensivsykepleieres nåværende og potensielle bidrag sett i lys av fremtidige utfordringer.

Teoretisk forankring: Til grunn for studien er det lagt en teoretisk plattform og nyere forskning som beskriver særtrekk ved profesjonsutdanningene, og den generelle utviklingen av teoretisk og praktisk kunnskap som preger helsefagene. Det presenteres teori knyttet til evidensbasert kunnskap, evidens i sykepleietjenesten og bruk av indikatorer som et mulig måleinstrument på faglig forbedringsarbeid og brukeropplevd kvalitet.

Metode: Studien benytter utforskende design med semi-kvalitative intervju av fire masterutdannede intensivsykepleiere som tilnærming.

Resultat: Undersøkelsen peker i retning av at flere masterutdannede hovedsaklig arbeider på sykehus med undervisning og veiledning av Bachelor studenter, internt etterutdanningsprogram av kollegaer (klinisk stige) eller videreutdannings-studenter. Masterutdannede opplever forventninger til å bidra til implementering av kunnskapsbasert praksis, men arbeider i ulik grad med det. Masterutdannede arbeider lite med utvikling av sykepleiesensitive faglige indikatorer.

Konklusjon: Resultatene fra denne pilotstudien må vurderes som foreløpige konklusjoner som kan danne grunnlag for videre undersøkelser og mer omfattende målrettede studier.

Summary

Purpose: The purpose of this study was to illuminate how higher educated intensive nurses experience using their master education in clinical practice. Intensive treatment is expensive and the capacity to treat is limited. The debate on administration of public means in the National Health Service continues in the light of general cost- and welfare development, patient satisfaction and efficient treatment. It is interesting to examine intensive nurses present and their potential contribution concerning future challenges.

Literature review: The analysis was based on relevant theoretical aspects and science on educational and characteristic aspects of professions, theoretical and practical knowledge, evidence-based knowledge and practice in nursing and knowledge and practical use of quality indicators sensitive to nurse staffing in acute care settings.

Method: The study was carried through by an explorative method using semi-qualitative interview of four master graduated intensive nurses.

Results: Master graduated intensive nurses in hospitals work mainly as profession instructors for the staff, doing in-house teaching of nurses connected to practical education programs like Bachelor of nursing, intensive care nursing programs etc. or they are guiding students or colleagues in different kinds of clinical studies. Master graduated intensive nurses expect to work with implementation of evidence-based practice and practical use of quality indicators sensitive to nurse staffing, but spends little time on this effort in general

Conclusion: The results from this pilot study must be perceived as tentative conclusions which can be a foundation for further investigations and more targeted studies.