Kamper i sykehushverdagen : En kvalitativ studie av hvordan operasjonssykepleiere vurderer sitt yrkesfelt

Abstract

Formål: Målet med denne studien har vært å få kunnskap om operasjonssykepleiernes yrkesforståelse og deres arbeidssituasjon gjennom å undersøke hva som foregår i det tverrfaglige teamet. Operasjonssykepleiernes refleksjoner har jeg først og fremst belyst i forhold til deres samhandlingsrelasjoner. Dette vil gi en bedre forståelse av operasjonssykepleie siden denne prosessen er lite omtalt i sykepleielitteraturen.

Teoretisk forankring: Oppgavens teoretiske referanseramme er sentrale begreper i den franske sosiologen Pierre Bourdieus teori for å forstå samhandling mellom operasjonssykepleierne og de andre aktørene i det tverrfaglige teamet. Jeg anvender også kjønnsforskerne West og Zimmermans kjønnsperspektiv for å undersøke hvordan kjønn kommer til uttrykk i samhandlingsrelasjonene.

Metode: Denne studien har en kvalitativ tilnærming og datamaterialet er hentet fra tre fokusgruppeintervju med totalt 13 operasjonssykepleiere. Datamaterialet er analysert ved hjelp av Bourdies begreper felt, habitus og kapital, samt West og Zimmermans kjønnsperspektiv i tillegg til Katrine Fangens fortolkningsstadier.

Resultater / Konklusjon: Studien viser at anerkjennelse er en sentral dimensjon i samværet mellom yrkesgruppene i det tverrfaglige teamet. Operasjonssykepleierne vurderer sin kompetanse, kulturelle kapital, som like verdifull som de andre yrkesgruppene som de samarbeider med. Imidlertid opplever de at deres kompetanse i liten grad anerkjennes av andre yrkesgrupper. Operasjonssykepleierne kjemper for anerkjennelse av sin kompetanse. Et annet hovedfunn viser at operasjonssykepleierne i liten grad har andre forventninger til kvinnelige leger enn mannlige leger. Dette gjelder også operasjonssykepleierne seg i mellom. I denne sammenhengen tyder det på at kjønnsforskjeller er noe som skapes i konkrete samhandlingssituasjoner. Et tredje hovedfunn viser at operasjonssykepleiernes yrkesutøvelse i dag preges av en travelhetskultur. Et arbeidsmiljø hvor mye handler om å jobbe fort. Det er en kamp mot klokka. Operasjonssykepleierne må i stor grad forholde seg til tidsaspektet. Operasjonssykepleierne opplever at de gjør sitt beste men de får i liten grad anerkjennelse for den jobben de gjør. Det tyder på at travelhetskulturen skaper en knapphet på anerkjennelse.

SUMMARY

Purpose: The purpose of this study is to gain knowledge about the surgery nurses’ understanding of their profession and the situation in the surgery room. This is done by examining the interaction of the cross-profession team in the operating room. I have focused on the views of the surgery nurses themselves by looking at the way they deal with this interaction. This gives us a better understanding of surgical nursing, since the issue is rare within the nursing school literature.

Theory: The theoretical frames of this paper are the key notions used by the French sociologist Pierre Bourdieu to understand the interaction between the surgery nurses and the other players on the cross-profession team. In addition, I use the West and Zimmermans perspective on gender to analyze how gender is expressed through interaction.

Method: The study takes a qualitative approach. It is built on three different interviews within the focus group, involving totally 13 surgery nurses. The underlying material is analyzed by using Bourdieu’s notions of field, habitus and capital, the gender perspective of West and Zimmerman, and Katrine Fangen’s interpretative stages in analyzing the data.

Results / Conclusions: The study demonstrates that recognition is an important element within the cross-profession team. The surgery nurses see their professional competence, cultural capital, equal in value to those of the other professions. However, they feel that their competence to a lesser degree is recognized by the others. Surgery nurses are still fighting for recognition. Another important finding is that the nurses hardly have different expectations to female medical doctors than male MDs. This finding refers also to the situation within the nurses’ own group. The gender differences seem to be something that develops during situations in the surgery room. A third finding tells that hastiness characterizes the surgery nurses’ work day. It is about working fast, a struggle against the clock. Even though they feel they do their best, the surgery nurses say they seldom get recognition for their professional job. This suggests that the culture of stressful fastness in the surgery room creates a lack of recognition.