Helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leveår

Abstract

Formål: Studiens hensikt var å avdekke og beskrive helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leveår.

Teoretisk referanseramme: Tidligere forskning og litteratur samt, statlige føringer for helsesøstertjenesten og faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn blir belyst. Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell belyser barnets utvikling og det sosiale samspill mellom miljøene som skal ivareta barnet.

Metode: I studien ble det benyttet et kvalitativt beskrivende design. Ti helsesøstere fra 8 helsestasjoner i et fylke ble intervjuet. Det ble gjennomført intervjuer som var halvstrukturert ut fra en dataguide utarbeidet med det formål å besvare hensikten med studien. Data ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse.

Resultater: Studien viste at helsesøster beskrev et oppriktig ønske om å gjøre det beste for barnet og familien. Helsesøster tilbød stor tilgjengelighet med fokus på familien som helhet og individuell tilpasset oppfølging. Tillit og dialog var viktige elementer i samhandling. Helsesøster hadde liten erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn. Helsesøster så på sin rolle som generalist og ikke spesialist. Krav til helsesøsterrollen sto ikke i forhold til mulighet for faglig oppdatering eller ønske om å gå dybden på ulike tema. Helsesøster jobbet mye alene på små helsestasjoner. Studien avdekket ønske om og behov for økt kompetanse. Standardiserte kartleggingsverktøy ble ikke benyttet i oppfølgingsarbeidet. I helsesøsterfellesskap syntes det å være kultur for erfaringslæring, men veiledningsgrupper var ikke organisert. Lite tverrfaglig samarbeid innad på helsestasjonen, og mangel på samarbeid mellom helsestasjonen og spesialisthelsetjenesten, påvirket helsesøsters oppfølgingsarbeid. Tid ble fremhevet som hindringsfaktor for samarbeid, foreldrenes behov for støtte og kompetanseheving.

Konklusjon: Studien avdekker behov for forskning på helsesøsters yrkeshverdag. Helsestasjonene i fylket hvor denne studien ble gjennomført er små og med lav forekomst av for tidlig fødte barn, og gir helsesøstrene liten mulighet til å opparbeide erfaring på dette feltet. En ressurspoliklinikk ved sykehuset ville gi helsesøstrer tilgjengelighet til spesialistkompetanse og faglig drøfting. Veiledning av pediater og sykepleier fra nyfødtpost i helsestasjonene kan være av betydning for praktisk kunnskapsoppdatering.

Nøkkelord: Helsesøster, prematur, foreldre til premature barn, forebyggende helsearbeid, helsestasjon, kunnskap, tverrfaglig samarbeid, for tidlig født.

Purpose: The purpose of the study was to look at and describe the role and experience of the public health nurse (PHN) in working with preterm infants and their parents during the first year of living.

Literature Review: This study is set in a frame of research and literature pertaining to subject, official guidelines for the PHN profession and guidelines for working with preterm children. Bronfenbrenner’s ecological model of development is used to explain the development of the child and the interactions between the different levels of the social systems the child is depending on.

Method: A qualitative design is used. Ten PHNs from 8 different Child health services (CHS) in one county was interviewed. The interviews were semi-structured based on an interview guideline. The answers were analysed using analysis of content.

Results: The PHNs reported an earnest desire to serve the children and families in the best of ways. PHNs had a low threshold for contact, both for the family as a unit and more individually based services. Trust and dialog were important for interaction. PHNs reported lack of experience in working with premature infants. PHNs considered themselves working on a broad level, not as specialists. Demands for work tasks were out of proportion considering the limited opportunities for being updated on job matters. Several worked as single PHNs in small CHS. A want for more knowledge were reported. No standardized assessment tools were used. Amongst the PHNs there were a culture for shearing experiences, but no organized guidance groups were reported. Limited multidisciplinary cooperation within the CHS and between the CHSs and the specialized services at the hospitals were reported, and had an effect on the work of the PHNs. Time was reported to be a limiting factor, effecting cooperation, and in covering the parents need for support and training.

Conclusions: This study shows the need for more research into the everyday work life of PHNs. The CHSs of this study are very small and located in a scantily populated county with few preterm infants, were the PHNs rarely have the opportunity to get experience in this field of work. To establish a low threshold specialist day clinic at the hospital would give the PHNs access to specialised knowledge and the opportunity to discuss matters in services to preterm infants. Guidance from the maternal ward to paediatrician and PHN could be of value for practical knowledge.

Key words: Public health nursing, premature, parents of preterm infants, health promotion, child health services, knowledge, multidisciplinary teamwork, preterm.