Erfaringer og utfordringer med livsstilsintervensjon over tid : Case: personer med sykelig overvekt

Abstract

Formål: Studien beskriver erfaringer og utfordringer med livsstilsintervensjon over tid. Caset gjelder sykelig overvekt og voksne personer som har deltatt i livsstilsintervensjon i mer enn ett år. Studien kan bidra til økt forståelse for kompleksiteten ved å gjennomføre livsstilsendringer og til utvikling og forbedring av intervensjonen for sykelig overvektig.

Litteraturgjennomgang: Det er få kvalitative studier om livsstilsintervensjon over tid som bygger på empiri fra personer med sykelig overvekt. Tidligere forskning om sykelig overvekt, livsstilsbehandling og livsstilssykdommer med fokus på resultat over tid viser at det kan være vanskelige å mestre en livsstilsendring, men støtte og oppfølgning over tid kan føre til bedre resultat. Elementer fra Banduras sosial kognitive teori bidrar i denne studien til å forstå de personer som lykkes med livsstilsintervensjon over tid.

Metode: Studien har kvalitativt, beskrivende design med semistrukturert intervju som metode for datainnsamling. Syv informanter av begge kjønn ble intervjuet. Materialet er analysert ved bruk av kvalitativ tekstanalyse med utgangspunkt i Kvales (1997) tolkningskontekst.

Funn: Personer med sykelig overvekt forteller om tapsopplevelse, sorg over mat og at vanskelige relasjoner kan føre til tilbakefall. De har lang erfaring med å være overvektige. Biologiske, psykososiale og miljømessige faktorer bidrar til utfordringer i å gjennomføre en livsstilsintervensjon. Støtte fra ektefelle, familie, venner, andre deltakere i intervensjonsgruppen og veileder, er motiverende. Livsstilsintervensjonen har bidratt til at samtlige har endret livsstil. De opplever aktivitet som positivt. For å opprettholde livsstilsendringene er planlegging og struktur i hverdagen, mestringsforventning og oppfølgning i lengre tid viktige faktorer.

Konklusjon: Studien gir utdypende beskrivelser av erfaringer og utfordringer fra personer med sykelig overvekt. Den viser kompleksiteten ved diagnosen og bidrar til en økt forståelse av livsstilsendring og livsstilsintervensjon. Funnene i studien viser at livsstilsendring er mulig å få til over tid hvis personene har nødvendig støtte, setter egne mål, erfarer økt selvtillit, mestringsforventning og resultatforventning.

Område for videre forskning kan være å undersøke langtidseffekt av livsstilsintervensjon og sykepleietiltak for sykelig overvekt, der effekten kan følges opp og måles etter to, tre og fem år. Det er videre behov for å inkludere kunnskap om hvordan mestringsforventning og resultatforventning bidrar i intervensjoner for sykelig overvekt.

Nøkkelord: kvalitativt forskningsintervju, livstilsintervensjon, sykelig overvekt, voksne, livsstilsendring, mestringsforventning, relasjoner, erfaringer, utfordringer

Purpose of the study is to describe experiences and challenges with the long term lifestyle intervention. The case is severe obesity, and focuses on experiences of adults who participated in a lifestyle intervention for more than one year. The study may contribute to increased understand more of the complexities involved in lifestyle changes. The study may also contribute to develop and improve lifestyle interventions for severe obesity.

Literature Review: There are few qualitative studies about long term lifestyle interventions based on empirical data from severe obese persons. Earlier research on severe obesity, lifestyle intervention and lifestyle diseases focusing long-term outcomes show that it can be difficult to maintain and master life style changes.Support and follow up over time can lead to better results. Elements from Banduras social cognitive theory helps understand the people who succeed with long term lifestyle intervention.

Method: The study has qualitative, descriptive design. Data has been collected with semi-structured interview with seven informants of both sexes. The material is analyzed using qualitative analysis based on Kvale (1997) interpretation context.

Results: Severe obese people share experiences of loss, grief over the food and that difficult relationships can lead to relapse. They have long experience of being over weight and obese. Biological, psychosocial and environmental factors contribute to handle challenges in a lifestyle intervention. Support from spouse, family, friends, other participants in the intervention group and nurses, is motivating. The lifestyle intervention helped all of the informants to change their lifestyles. They experience the activity as positive. To maintain the achieved lifestyle changes, planning and structure in everyday life, self-efficacy and follow up are important factors.

Conclusion: The study contributes detailed descriptions of experiences and challenges from severe obese people. It shows the complexities of the diagnosis and contributes to an increased understanding of lifestyle changing and lifestyle intervention. The findings in this study shows that lifestyle changes can be achived over time if people have the necessary support, set their own goals, increase self-confidence, learned self-efficacy and outcomes expectations.

Area for further research would be to examine long-term effect of nursing interventions for severe obese, where the effect can be followed up and measured after two, three and five years of participation. There is further need to include knowledge about self-efficacy and outcome expectations in the intervention for severe obese people.

Key words: qualitative interview, lifestyle intervention, severe obesity, adults, lifestyle changes, self-efficacy, relation, experiences, challenges