Hvordan fungerer sykehusavdelinger som kontekst for kontinuerlig læring for sykepleiere?

Abstract

Formål: Studiens hensikt er å utforske hvordan sykehusavdelinger fungerer som kontekst for kontinuerlig læring for sykepleiere. Denne kunnskapen vil kunne bidra til å utvikle arbeidsforhold som fremmer kontinuerlig læring.

Litteraturgjennomgang: Kontinuerlig læring er nødvendig for å opprettholde og styrke kvalitet på sykepleiepraksis, og forutsetter mulighet og motivasjon for læring. Samtidig stilles det store krav om effektivisering og innsparinger i sykehus, noe som kan påvirke sykepleiernes læringsvilkår. På tross av betydningen av kontinuerlig læring for sykepleiere, mangler forskning på dette området.

Metode: I studien anvendes utforskende casestudie-design. To sengeposter på samme avdeling i et stort sykehus utgjør hvert sitt case. Det benyttes intrametodisk triangulering med kvalitativ tilnærming med tekstdata fra tre ulike utvalg: tilretteleggere for læring, sykepleiere i postene og dokumenter vedrørende læring.

Funn: Hver post sin unike læringskontekst formes av et komplekst og dynamisk samspill av faktorer knyttet til ledelse, til personalgruppa og til strukturelle faktorer. Overordnede mål og føringer har liten innvirkning på utformingen av postenes læringskontekst. Avdelingssykepleiers betydning står i en særstilling fordi hun påvirker både strukturelle faktorer og faktorer i personalgruppa. Ulike faktorer i konteksten påvirker imidlertid leders valg av kunnskapsledelsesstrategier og virkemidler. Sykepleiere liker å lære, og uformell læring knyttet til det daglige arbeidet regnes som viktigst. Individuell tilrettelegging og støtte fremmer motivasjon for læring. Travelhet reduserer sykepleiernes muligheter for både formell og uformell læring, og slitenhet og mangel på overskudd reduserer sykepleiernes engasjement i læringsaktiviteter.

Konklusjon: Avdelingssykepleiers valg av kunnskapsledelsesstrategi har konsekvenser for sykepleiernes motivasjon og mulighet for læring. Dersom læringskonteksten skal støtte opp om krav om læring i kunnskapsorganisasjoner og i sykepleieprofesjonen må mulighetene både for formell og uformell læring være en integrert del av arbeidet. Det avdekkes behov for nærmere utforskning av kulturelle aspekter ved læring, og for forskning på sammenheng mellom arbeidsbelastning og motivasjon for læring.

Title: How do hospital wards function as context for continuous learning for nurses?

The purpose of this study was to explore how hospital wards function as context for continuous learning for nurses. This knowledge may contribute to develop working conditions beneficial to continuous learning.

Literature review: Continuous learning is necessary to maintain and strengthen quality of clinical nursing, which presuppose both learning opportunities and motivation. At the same time hospitals are under strict economical demands, which may influence nurses’ learning conditions. Despite the impact of continuous learning on nursing, this area is not fully explored.

Method: An explorative case study design is applied in this study. Two hospital wards in the same department in a large hospital form each case. Intramethodical triangulation, where qualitative approach with text data from three different sources: learning organisers, ward nurses and documents related to learning, are used.

Results: Each hospital ward has its own, unique learning context which is formed in a complex and dynamic interaction between factors connected to leadership, the nursing population and structure. Higher organisational goals and regulations have minor impact on the development of the local learning context. The impact of the ward sister holds a unique position because she can influence structural factors as well as factors connected to the nursing population. Several factors in the context do however affect the leaders’ choice of knowledge strategies and means. Nurses enjoy learning, and informal learning in the daily work is considered most important. Individualised organisation and support enhance learning motivation. Heavy workload decrease nurses possibilities for both formal and informal learning, and weariness and fatigue reduce nurses’ engagement in learning activities.

Conclusion: Ward sisters’ choices of knowledge strategies have consequences for nurses’ motivation and possibilities for learning. If the learning context is supposed to support demands of learning in knowledge organizations and in the nursing profession, possibilities for both formal and informal learning have to be an integrated part of work. Need for further research of nurses’ cultural aspects of learning, and for the connection between nurses’ workload and motivation for learning is revealed.