Kvinners erfaringer med preoperativ informasjon før hjerteoperasjon - En retrospektiv studie

Abstract

UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTETET Institutt for sykepleievitenskap og helsefag Boks 1153 Blindern, 0318 Oslo Navn: Vivi Lycke Christensen Dato: 29. 08. 2008

Tittel og undertittel: KVINNERS ERFARINGER MED PREOPERATIV INFORMASJON FØR HJERTEOPERASJON – En retrospektiv studie

Sammendrag: Formål: Denne masteroppgaven har to formål: 1) Gjennomføre en studie om kvinners erfaringer med preoperativ informasjon etter hjerteoperasjon 2) Drøfte ulike sider ved datakvalitet i studier med retrospektivt design

Funnene fra studien er presenteret i artikkelform. Drøfting av datakvalitet i studier med retrospektivt design er presentert i en refleksjonsoppgave. Det gis eksempler fra egen studie i drøftingen.

Teoretisk forankring: Refleksjonsoppgaven bygger på forskningslitteratur knyttet til datakvalitet i kvalitativ forskning og retrospektivt design med spesielt fokus på recall bias.

Metode: Studien har retrospektivt design og bygger på syv intervjuer med kvinner fra 59-80 år, som har gjennomgått hjerteoperasjon. Intervjuene omhandlet kvinnenes erfaringer med den preoperative informasjonen de fikk i forkant av hjerteoperasjonen. Basert på erfaringer med intervjustudien, er refleksjonsoppgavens tema vurdering av datakvalitet i retrospektive studier.

Resultater: I forhold til egen studie ble forutsigbarhet vektlagt som en viktig komponent for at kvinnene skulle føle seg trygge i forkant av operasjonen. Flere av respondentene opplevde endringer i hukommelsen etter operasjonen, noe som utgjør en begrensning i studien. Retrospektive studier innhenter data fra en tidligere periode i respondentenes liv, og respondentens evne til å huske er derfor av betydning. Ut fra egen studie kan det være en nevrokognitiv svikt som følge av hjerteoperasjonen, som påvirker endringene i respondentenes hukommelse. Endringer i hukommelsen kan føre til at datamaterialet i en studie bør vurderes som mindre gyldig. Troverdighet, overførbarhet, pålitelighet og bekreftbarhet er kvalitetskriterier som må vurderes i forhold til kvalitative studier.

Konklusjon: For å sikre datakvalitet i retrospektive studier er det nødvendig å vurdere alle kvalitetskriteriene. I en retrospektiv studie vil faren for å huske feil være til stede hos respondentene i større eller mindre grad. Studiens gyldighet kan allikevel ikke bare vurderes på grunnlag av respondentenes erfaringer med å oppleve endringer i hukommelsen. Vurdering av gyldigheten til en studie må heller vurderes ut fra forskerens fremstilling av data og om studiens metode svarer til studiens hensikt og problemstilling.

Nøkkelord: Retrospektivt design, kvalitativ metode, troverdighet, overførbarhet, pålitelighet, bekreftbarhet

UNIVERSITETET I OSLO DET MEDISINSKE FAKULTETET Institutt for sykepleievitenskap og helsefag Boks 1153 Blindern, 0318 Oslo Name: Vivi Lycke Christensen Date: 29. 08. 2008

Title and subtitle: WOMEN’S EXPERIENCES WITH PREOPERATIVE INFORMATION PRIOR TO HEART SURGERY - A retrospective study

Abstract: Purpose: This master study has two objectives: 1) Carry through an empirical study, eliciting women’s experiences with preoperative information prior to heart surgery. 2) Discuss different aspects of data quality in retrospective studies

The results from the study are presented in an article. The discussion of data quality in retrospective studies is presented in an essay. Examples from the study are used in the discussion.

Literature review: The essay consist of research literature concerning quality of data in qualitative research and retrospective design concerning recall bias in particular.

Method: The empirical study was carried out retrospectively and is based on seven interviews with women from 59-80 years. The interviews dealt with the women’s experiences with the preoperative information they received prior to surgery. Based on experiences in the interview study, the essay discusses issues related to judgement of the quality of data in retrospective studies.

Results: Results in the empirical study revealed that the women emphazised predictability as a major component in order for them to feel safe prior to surgery. A limitation in the study is, however, that several women experienced changes in memory after surgery. In retrospective designs the aim of focusing on events back in time may lead to respondents’ strugging with their memory. Neurocognitive injury associated with the surgery may be of concern related to the results in the present study. The question of trustworthiness of the study therefore has to be discussed as the findings indicate that the respondents experienced memory deficit. Credibility, transferability, dependability and confirmability are critera that must be considered in relation to qualitative inquiry.

Conclusion: To meet the quality criteria in a qualitative retrospective study, all of the four criteria should be considered. Regardless to what extent, in all retrospective studies one should always consider recall bias. Even if respondents experience memory deficit, the trustworthiness of the study cannot be valued only in relation to the respondents’ experiences. In order to value the trustworthiness in a study one has to consider how the data are being presented by the researcher, and if the method used mirrors the aim and the approach to the problem in the study.

Key words: Retrospective design, qualitative methods credibility, transferability, dependability, confirmability