Abstract
Formål:
Hensikten med studien var å kartlegge hva sykepleierne i hjemmesykepleien opplever som utfordrende og tilfredsstillende når det gjelder pleie og omsorg til kreftpasienter i hjemmesykepleien som har behov for smertelindring. Følgende problemstilling ble valgt for studien: Hvilke erfaringer har sykepleiere med lindrende smertebehandling i hjemmesykepleien til kreftpasienter?
Teoretisk bakgrunn:
Studien tok utgangspunkt i kunnskap og litteratur som omhandler ulike sider ved smertelindring til kreftpasienter. Teoretisk bakgrunn ble inndelt i fire hovedområder, palliativ behandling i hjemmesykepleien, smerte, kunnskap og kompetanse, og organisering av tjenesten.
Metode:
Studien var kvalitativ og utforskende. For innsamling av data, ble det gjennomført halv-strukturerte intervju med ti sykepleiere i hjemmesykepleien, fra en varighet på femti minutter til en og en halv time. Intervjuguide og lydopptaker ble benyttet under intervjuene. Thagaards (2002) metoder for innholdsanalyse ble benyttet.
Funn:
Sykepleierne opplevde smertelindring til hjemmeboende kreftpasienter som krevende og utfordrende. Sykepleierne, i relasjon til pasienten, pårørende, kollegaer og andre profesjoner møtte en rekke utfordringer av både faglig, praktisk og etisk karakter. Samhandling og samarbeid ble sett som viktig for at pasienten og eventuelt pårørende skal kunne få den optimale pleie, omsorg og behandling ved livets slutt. Sykepleierne avdekket dilemmaer knyttet til relasjon mellom pasienten, pårørende og egne vurderinger, slike dilemmaer kunne være uenighet mellom pasient og pårørende, og uenighet om bruk av smertestillende. Sykepleierne ønsket mer faglig oppdatering, men faktorer som tid, ressurser og andre prioriteringer, var med på å vanskeliggjøre dette. Sykepleierne så det som viktig å ha en dialog med pasienten om de åndelige behov, men flere av sykepleierne våget ikke å gå inn i en samtale om pasientens situasjon og hans tanker om døden.
Konklusjon:
Sykepleierne var stort sett fornøyde med den jobben de gjør for den hjemmeboende kreftpasient, men tok også opp områder som kan forbedres. Det å tilby kreftpasienter den beste smertelindringen var en stor utfordring. For å øke kvaliteten, må det utvikles både teoretisk og personlig kompetanse. På grunn av manglende kompetanse og faglig usikkerhet ble noen av pasientene som ønsket å være hjemme og kunne ha fått smertelindring der, innlagt på sykehus. For at flere kreftpasienter skal få en god og verdig behandling i sitt eget hjem, bør man fokusere mer på sykepleiernes kompetanse i smertelindring til hjemmeboende kreftpasienter.
Nøkkelord: Smertelindring, kreft, hjemmesykepleie, sykepleiere, kompetanse.
Abstract:
Purpose:
The purpose of this study was to get an understanding of what nurses in home health care find challenging and satisfactory when working with palliative care for cancer patients at home. The main question to be answered was: What experiences have nurses made from working with palliative pain treatment in home health care for cancer patients?
Theoretical background:
The study was based on knowledge and literature dealing with different sides of palliative care for cancer patients. The theoretical background included four main areas, palliative treatment in home health care, pain, knowledge and competence, and service organization.
Method:
In this study a qualitative and explorative method was selected. Data was collected by means of semi-structured interviews. Ten nurses working in home health care were interviewed. The interviews lasted from fifty minutes, up to one and a half hour. An interview guide and tape recorder was used during the interviews. The interviews were analysed by means of Thagaards (2002) analytical method.
Results:
The study showed that nurses find palliative care demanding and challenging. They were exposed for a number of different challenges, with professional, practical and ethical character. Challenges were found in the relations between nurses and the patient, relatives and colleagues. The nurses pointed at collaboration and cooperation as very important to ensure optimum care and treatment for both the patient and his relatives when end of life is reached. Dilemmas connected to the relation between patient, relatives and own evaluations, were pinpointed. Examples of such dilemmas were disagreements between the patient and his relatives, and disagreement related to use of drugs. The nurses wanted to increase there skills, but lack of time, resources and other aspects made this difficult. The nurses said it was important to have a dialog with the patient about spiritual aspects, but several of nurses had problems involving themselves in talks related to the patient’s situation and his thoughts about the death.
Conclusion:
Most of the time the nurses were satisfied with the job they do for cancer patients at home, but through this study they brought up areas that could be improved. Offering the best palliative care for cancer patients are challenging. To improve the quality, there is a need for increasing both the theoretical and the practical skills amongst the nurses. Due to missing skills, some of the patients who wanted to be at home and who could get palliative care at home, were hospitalized. To allow more cancer patients a good and worthy treatment in their own home, the home health care should focus more on increasing the skills related to palliative care for cancer patients at home.
Key words: Palliative care, cancer, home health care, nurses, competence.