Varselsignaler for selvmord : En kvalitativ studie

Abstract

Formål: Studiens hensikt er å beskrive sykepleieres kunnskap om kliniske, observerbare fenomener som vurderes som varselsignaler for økt selvmordsrisiko hos inneliggende pasienter i akuttpsykiatri. Dette er signaler sykepleiere observerer, vurderer og handler etter for å forebygge alvorlige selvmordsforsøk eller selvmord.

Litteraturgjennomgang: Studien presenterer litteratur og forskning om risikofaktorer og varselsignaler for selvmord. Det foreligger få beskrivelser på kliniske, observerbare fenomener som har betydning for å fastslå økt risiko for selvmord innen minutter, timer og de nærmeste døgn. Det er stort behov for å identifisere og beskrive varselsignaler for selvmord.

Metode: Studien har kvalitativt, utforskende / beskrivende design. Seks psykiatriske sykepleiere ble intervjuet i fokusgruppe to ganger. Data er analysert ved bruk av kvalitativ tekstkondensering.

Funn: I sine observasjoner av selvmordstruede pasienter, beskriver sykepleierne at varselsignaler vurderes i sammenheng med risikofaktorer for selvmord og helhetlig kunnskap om pasienter. Overordnede varselsignaler er følelser hos pasienter og sykepleierne, endringer i pasienters tilstand og manglende samsvar i ulike observasjoner og vurderinger. Varselsignalenes uttrykk er uro, kroppsspråk, økt energi og aktivitet, utilgjengelighet og taushet og følelser av selvforakt, skam og avsky.

Konklusjon: Studien frembringer utdypede og nye beskrivelser av mulige varselsignaler for økt selvmordsrisiko hos inneliggende pasienter i akuttpsykiatri. Funnene bidrar til at kunnskap om selvmordsrisikovurdering økes og at mulige varselsignaler for selvmord lettere kan identifiseres.

Nøkkelord: Selvmord, varselsignaler, sykepleie, akuttpsykiatri

Purpose: The purpose of this study is to describe nurses' knowledge of observable clinical phenomena considered to be warning signs of an increase in the risk of suicide among hospitalised patients in acute psychiatry. These are signals that nurses observe, assess and respond to in an effort to prevent serious suicide attempts and suicides.

Literature Review: The study presents literature and research on suicide risk factors and warning signs. There are few descriptions of observable clinical phenomena of significance for ascertaining an increase in the risk of impending suicide within minutes, hours and or the next few days. There is an urgent need to identify and describe suicide warning signs.

Method: The study has a qualitative, naturalistic / descriptive design. Six psychiatric nurses were interviewed twice in focus groups. The data were analysed from a qualitative perspective by abstracting concepts from the focus groups based on the condensation of text.

Results: Based on their observations of suicidal patients, the nurses explain that warning signs are assessed against suicide risk factors and extensive knowledge of their patients The general warning signs include forebodings on the part of patients and nurses alike, changes in a patient’s condition and the lack of congruence between observations and assessments. The warning signs may be manifested as anxiety, body language, unusual levels of energy and activity, or as inaccessibility, silence and feelings of selfcontempt, shame and loathing.

Conclusion: The study has produced new, more detailed descriptions of warning signs that indicate an increased risk of suicide among hospitalised patients in acute psychiatric care. The findings have added to our knowledge about assessing the risk of suicide, and might make it easier to identify warning signs of suicide.

Key words: Suicide, warning signs, nursing, acute psychiatry