Utfører sykepleiere faglig forsvarlig vurdering av premature barns oksygenbehov? : En kartlegging av hvordan sykepleiere oppfatter sine vurderinger når de tilpasser oksygen i inspirasjonsluften til premature barn tilkoblet respirator

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien var å kartlegge hvordan sykepleiere oppfatter sine vurderinger av premature barns oksygenbehov når de tilpasser oksygen i inspirasjonsluften. Barna er i uke 24-28 og får respiratorbehandling.

Metode: Det er benyttet et Survey design med beskrivende statistikk. Den empiriske delen er en spørreundersøkelse til sykepleiere tilknyttet neonatalavdelingene ved landets fem regionsykehus. Spørreskjemaet er inndelt i tre deler og består av lukkede spørsmål. Del A innhenter demografiske data samt hvordan sykepleiere vekter holdninger til klinisk praksis. Del B er et validert Nursing decision-making instrument utarbeidet av Lauri og Salanterä. Del C etterspør kriterier sykepleiere mener inngår i deres vurderinger når de tilpasser oksygen.

Resultat: Et fremtredende funn er spriket mellom gitte kriterier fra fag- og forskningslitteratur og kriteriene sykepleierne mente de brukte ved vurdering av premature barns oksygenbehov. Ved tilpasning av oksygen vurderte respondentene barnas oksygenbehov ut i fra oksygenmetningen. Derimot krever forskere at helsepersonell skal vurdere barnas oksygenbehov med å vurdere forholdet mellom SpO2 og PO2. Svært få sykepleiere brukte hemoglobin oksygen dissosiasjonskurven i sine vurderinger. De som mente de brukte kurven, brukte den ikke rett. Sykepleiere kan redusere faren for hyperoksi med oftere å trekke inn PO2 (PaO2), og hypoksi ved å bruke Hb, BT og puls i sine vurderinger. Respondentene viste gode holdninger vedrørende tilpasning av oksygen. Eksempelvis ønsket de fleste retningslinjer og mange gav inntil 5-10 % oksygen ved hver justering. Innstilling av pulsoksymeterets alarmgrenser ble oppfattet som viktig, men få sykepleiere ville opprettholde øvre alarmgrense om alarmen gikk ofte. Tilnærmet to av tre sykepleiere anså sin beslutningsprosess til å være blandet analytisk-intuitiv orientert. Størst grad av analytisk kognisjon forekom ved vurderinger under datainnsamling og gjennomføring av handlingen. Høyest grad av intuitiv orientert kognisjon ble brukt ved vurdering under planlegging av handling.

Konklusjon: Ved tilpasning av oksygen ble beslutningen gjerne tatt på et for lavt kognitivt nivå fordi sykepleierne ikke tok i bruk alle relevante kriterier i sin vurdering av premature barns oksygenbehov.

Betydning for praksis: Det bør innledes endringer i praksis med opplæring i teori relatert til de kriterier som må brukes for å sikre faglig forsvarlig vurdering av oksygenbehov til barna.

Nøkkelord: Premature, very low birth weight, adjustment, assessment, management, oxygen, oxygen control, oxygentherapy, oxygensaturation, mechanical ventilation og hyperoxia.