| dc.description.abstract | En komparativ undersøkelse av sykepleierstudenters forberedthet til kliniske studier.
Et undervisningsprosjekt organisert og gjennomført ved bruk av prinsipper fra andragogikk, didaktisk relasjonstenkning og sentrale sykepleiebegreper.
Sammendrag
Undersøkelsens hensikt var å prøve ut om studentenes forberedthet til kliniske studier ble bedre ved å anvende prinsipper fra andragogikk, didaktisk relasjonstenkning og sentrale sykepleiebegreper. Hensikten var å prøve ut en undervisningsprogrammet og hvilke konsekvenser dette hadde for sykepleierstudenters forberedthet til kliniske studier. Den teoretiske forankringen i prosjektet og undervisningsprogrammet er knyttet til andragogikk Knowles (1990) og et dynamisk kunnskapssyn i sykepleie. Burnard & Chapman (1990) Andragogikk legger vekt på studentens autonomi, erfaringer, anvendbar kunnskap og praktisk tilnærming. Et dynamisk kunnskapssyn inkluderer flere kunnskapsformer som, praktisk teoretisk, etisk og erfaringskunnskap. Kunnskapsformene er i natur og karakter forskjellig, noe som krever forskjellig læringsstrategier.
Metoden som ble anvendt var et post-test design med kontroll og eksperimentgruppe. Studentene i eksperimentgruppen(N=5) deltok i prosjektets undervisningsprogram, mens kontrollgruppen(N=38) fulgte den ordinære timeplanen. Begge gruppene ble plukket ut basert på frivillighet. Studentene tilhørte samme kull og var på samme nivå i utdanningen. Prosjektet brukte ulike undervisningsmetoder med vekt på erfaringslæring, refleksjon og sentrale sykepleiebegreper. Studien hadde et innovativt fagdidaktisk fokus. Definisjonen av forberedthet bygger på prinsipper fra andragogikk, didaktisk relasjonstenkning og sentrale sykepleiebegreper. Spørreskjemaet ble utarbeidet med bakgrunn i en operasjonalisering av begrepet forberedthet. Spørreskjemaet(post-testen) inneholdt flest lukkede spørsmål. Det ble brukt en Lickert-skala med fem svaralternativer. For å utdype noen temaer ble det brukt noen åpne spørsmål.
Funnene viser at eksperimentgruppen totalt sett har en høyere skår i forhold til forberedthet enn kontrollgruppen. På områdene kjennskap til sykepleiefunksjonene, integrasjon av teoretisk og praktisk kunnskap og bruk av refleksjon som egen læringsstrategi var eksperimentgruppens forberedthet signifikant høyere skår. Mangelen på randomisering og det lave antallet studenter i eksperimentgruppen gjør disse konklusjonene usikre. En kan stille spørsmål om, at prosjektets undervisningsprogram på flere viktige områder har gitt eksperimentgruppen bedre forberedthet til kliniske studier. På bakgrunn av studiens funn kan en si at forberedthet er et nyttig fagdidaktisk begrep og at prosjektets undervisningsprogram er relevant i forhold til kliniske studier. Funnene i studien gir grunnlag for videre forskning på områdene: forberedthet som begrep, andragogikk, fagdidaktikk, integrasjonen mellom teori-praksis og læringsstrategier.
Nøkkelord:
Kliniske studier, andragogikk, fagdidaktikk og kunnskapssyn. | nor |