Abstract
Formål:
Studiens hensikt er å 1) kartlegge hvilke sykepleieproblemer som er nedtegnet i sykepleieplanene til pasienter som har gjennomgått allogen stamcelletransplantasjon, og 2) vurdere graden av samsvar mellom nedtegnede sykepleieproblemer i sykepleieplanene og NANDA sykepleiediagnoser.
Bakgrunn:
Innenfor sykepleiedisiplinen uttrykkes det et behov for å bruke standardisert terminologi med entydige begreper i sykepleiedokumentasjonen i pasientens journal. Det hevdes at standardisert språk er viktig for praksis, fagutvikling og forskning. Innføringen av elektroniske pasientjournaler har også fremskyndet utviklingen av standardiserte språk for sykepleie. NANDA er et standardisert klassifikasjonssystem for sykepleiediagnoser som vurderes innført i norsk sykepleiepraksis. For å kunne bedømme om NANDA egner seg som standardisert språk i klinisk praksis er det viktig å finne ut hva sykepleierne nedtegner i sykepleieplanene i dagens pasientjournaler, og i hvor stor grad NANDA sykepleiediagnoser er dekkende for sykepleiernes nedtegnelser. Dette kan gi verdifull bakgrunnsinformasjon til praksisfeltet før innføring av klassifikasjonssystemer i sykepleie.
Metode og utvalg:
Det ble gjennomført en innholdsanalyse av 29 sykepleieplaner. Sykepleieproblemene i sykepleieplanene ble gruppert og kategorisert i henhold til NANDA sykepleiediagnoser, samt at grad av samsvar ble vurdert mellom sykepleieproblemene i sykepleieplanene og NANDA sykepleiediagnoser.
Resultater:
Det ble funnet 235 unike sykepleieproblemer nedtegnet i sykepleieplanene. Disse kunne identifiseres innenfor 32 NANDA sykepleiediagnoser. Sykepleiernes nedtegnelser bar preg av å være problemfokuserte, knyttet til pasientens fysiske plager og var formulert i et uensartet og ”lokalt” språk.
Det ble funnet samsvar mellom NANDA sykepleiediagnoser og sykepleieproblemene i sykepleieplanene for 92,8 % av sykepleiernes nedtegnelser. På overordnet nivå fanget NANDA dermed inn sykepleiernes nedtegnelser relativt bra. Men når nedtegnelsene ble gradert i fht grad av samsvar hadde kun 4,3% eksakt samsvar med NANDA sykepleiediagnoser, 37,4% var sammenfallende innholdsmessig, men synonyme begreper ble benyttet, 50,2% var mer generelle enn NANDA, 0,9% var smalere enn NANDA og 7,2% fantes det ikke samsvar for.
Konklusjon:
NANDA-termer er per i dag kun dekkende på et overordnet nivå til å representere det sykepleiere nedtegner som sykepleieproblemer i sykepleieplanene i pasientens journal, men ikke på detaljnivå som er nødvendig for en mer eksakt identifisering av pasientens problemer. Videre studier med større utvalg og bredere sammensatt pasientpopulasjon vil kunne avdekke om funnene holder i et større materiale.