Abstract
Hensikt:
Studiens hensikt er å undersøke hvordan gjennomføringen av preoperativ anestesivurdering samsvarer med kravet om faglig forsvarlighet. Preoperativ anestesivurdering er helsehjelp eller helsetjeneste, som utføres av helsepersonell.
Litteratur:
Norm for preoperativ anestesivurdering utgått fra ”Standard for anestesi i Norge” beskrives. Begrepet faglig forsvarlighet diskuteres, belyst fra helsefaglig / anestesiologisk litteratur og juridisk forståelse presentert for helsepersonell. Faglig forsvarlighet blir beskrevet som en tredelt dimensjon mindre god / god / optimal. Litteraturfunn viser at den kvalitet på helsehjelp som kan forventes er det som beskrives som ”god praksis”, i feltet mellom optimal og mindre god kvalitet.
Metode:
I denne studien brukes et utforskende design, med et selvinstruerende spørreskjema utviklet spesielt for denne studien. Empirisk materiale fra spørreskjemaundersøkelsen, danner sammen med intervjuresultat og gjennomgang av eksisterende retningslinjer den totale datamengde. Dette materialet er gjenstand for en vurdering i forhold til kravet om faglig forsvarlighet, hvor evalueringsmetoden Audit anvendes.
Resultat:
Et bekvemmelighetsutvalg av 40 anestesisykepleiere på to sykehus svar på spørreskjemaundersøkelsen, intervju med fagsykepleier og gjennomgang av eksisterende retningslinjer ved de deltagende sykehus utgjør datamaterialet. Funnene viser at den preoperative anestesivurdering kan være preget av tilfeldigheter, både når det gjelder gjennomføring og innhold. Materialet viser at begge sykehus har interne retningslinjer, men disse er i varierende grad kjent og det ser ut til at de i varierende grad blir fulgt. Enkelte svar viser imidlertid at det er mulig å følge de eksisterende retningslinjer.
Konklusjon:
Utvalget og datamaterialets størrelse tillater ikke at funnene kan overføres til de resterende norske sykehus. Men materialet peker på at preoperativ anestesivurdering gjennomføres på en varierende måte, som både følger og avviker fra Standards norm. Det innsamlede datamaterialet gir heller ikke holdepunkt for å hevde at den praktiske gjennomføringen av preoperativ anestesivurdering er uforsvarlig. Imidlertid er det funnet holdepunkter for å kunne hevde at eksiterende praksis kan bli bedre ved at 1) lik praksis gjennomføres og 2) eksiterende normer og retningslinjer følges.
Nøkkelord: Preoperativ anestesivurdering, faglig forsvarlighet, norsk helselovgivning, praktiske retningslinjer, evalueringsdesign Audit.
ABSTRACT IN ENGLISH
… not a little bit here and a little bit there. Practice of preanesthetic evaluation in two Norwegian hospitals
Purpose:
The purpose of this study is to explore the practice of how preanesthetic evaluation occurs and how this audited practice corresponds to national recommendations regarding “professional accountability”. Preanesthetic evaluation is a healthcare service, performed by professional health providers, i.e. anesthetists and nurse anaesthetists.
Literature / Theory:
“Standard for anestesi i Norge” is a national, practical guideline, also including guidelines and recommendations for preanesthetic evaluation. Professional accountability will be discussed in the light of health related, anesthesiological and legal
literature. Professional accountability is characterised as a threefold dimension, minimum standard / acceptable or good practice / very good practice. Good or acceptable practice is healthcare and services that falls in between expectations for maximum quality and minimal standards. This is characterised as “good practice”.
Methods:
This study has a exploratory design, and applies the evaluation approach Audit. For data collection a self-instructive questionnaire was developed specially for this study. The empirical material for this study is made up by the responses to the questionnaire, interview of nurses engaged in professional development and review of the local professional
guidelines, one from each hospital.
Results:
Responses from a convenience sample of 40 nurse anesthetists in the two hospitals who filled in the questionnaire, interviews and practical guidelines, shows that preanesthetic evaluation is characterized somewhat by coincidence. In spite of the existence of practical guidelines, both local and national, the collected material shows that these are not always well known and followed by the anesthetist staff. A the same time some of the respondents to the
questionnaire indicate that it is possible to follow the recommendations given in the practical guidelines.
Conclusion:
The findings from this study cannot be claimed as representative beyond the participatory hospitals. However, the study points out that preanesthetic evaluation are carried out in different ways, ranging from following the practical guidelines to only follow
parts. The findings does not support suggestions that preanesthetic evaluation might by is carried out in an unjustifiable way. On the other hand there are reasons to claim that practice may be improved by 1) harmonizing and standardising practice and 2) following the existing practical guidelines.
Key words:
Preanesthetic evaluation / assessment, professional accountability, Norwegian health-legislation, practical guidelines, Audit.