Abstract
Bakgrunn:
Helsevesenets økte muligheter for å gi behandling til pasienter med livstruende sykdommer, har resultert i at pasienter som ligger på intensivavdelingen i dag, er sykere enn tidligere. Det stilles krav fra det offentlige om de ansattes ansvar til å holde seg faglig á jour innen enheten de arbeider. Samtidig er det arbeidsgivers ansvar å legge forholdene til rette for fagutvikling. Som en videreføring av dette, er det mange sykehus her i landet tilbyr sykepleiere med og
uten spesialutdanning, kompetanse utvikling til klinisk spesialist innen den spesialenheten de arbeider.
Hensikt:
Hensikten var å få innsikt i den virkelighet kliniske spesialister i intensivsykepleie erfarer med å kunne anvende sine kunnskaper i klinisk praksis, og deres muligheter til videre fagutvikling.
Metode:
Studien er kvalitativ i sin natur. Det er benyttet en hermeneutisk fortolkningsramme. Det ble gjennomført kvalitative forskningsintervju av ti intensivsykepleiere, som er klinisk spesialist i klinisk praksis. Analyse av meningsinnholdet i denne studien ligger under ”personsentrerte tilnærminger”.
Resultater:
Funn fra intervjuene sentrerte seg om fem punkter:
1. Mulighet til å utvikle sine fagkunnskaper.
2. Kvalitet i pleie og omsorg.
3. Spredning av kunnskap.
4. Anerkjennelse som fagperson.
5. Ønske om at ledelsen har økt fokus på fagutvikling.
Funn viser også at ytre påvirkninger som økonomi, effektivisering og antall faglig dyktige personale, har innvirkning på hvordan informantene erfarte å anvende sine kunnskaper og muligheter for videre fagutvikling.