Sykepleiens naturvitenskapelige grunnlag : en kartlegging av de naturvitenskapelige fagenes plass i dagens sykeleierutdanning

Abstract

Formål: Å kartlegge sykepleierstudenter og sykepleielæreres oppfatning av hvilken plass de naturvitenskapelige fagene har i dagens sykepleierutdanning.

Teoretisk forankring: Studien tar utgangspunkt i antagelsen at kunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene er av avgjørende betydning for utvikling av funksjonsdyktighet i sykepleie. En drøfter sammenhengen mellom kunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene i dagens sykepleierutdanning og behovet for slik kunnskap i sykepleieres kliniske somatiske virkelighet.

Metode: Den empiriske delen av studien er basert på survey med bruk av strukturerte spørreskjemaer med mulighet til kommentarer. Spørreskjemaene er utviklet på bakgrunn av britiske spørreskjemaer. Utvalget består av 133 sykepleierstudenter i 3. studieår og 35 sykepleielærere ved 4 sykepleierhøgskoler i helseregion 1 og 2. De kvantitative dataene analyseres utfra frekvensanalyser. Kommentarer fra respondentene brukes til å belyse de kvantitative funnene.

Resultater: Ifølge både studenter og lærere er kunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene viktigere enn kunnskaper fra de samfunnsvitenskapelige fagene for å utdanne funksjonsdyktige sykepleiere. Blant de naturvitenskapelige fagene anses kunnskaper fra sykdomslære og fysiologi som mest viktig, kunnskaper fra mikrobiologi som minst viktig. Både studenter og lærere har en tendens til å mene at de naturvitenskapelige fagene blir undervist på omtrent riktig nivå. Når det gjelder sykepleielærernes integrering av kunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene i ulike undervisningssituasjoner mener lærerne, i motsetning til studentene, at de har en stor grad av integrering. Gjennom kommentarer gir studentene uttrykk for at lærerne har en primært psykososial tilnærming til sykepleiefaget. Studentene etterlyser mer kunnskaper fra naturvitenskapelige fag i lærernes undervisning. Begge grupper vurderer sitt kunnskapsgrunnlag som klart lavere innenfor fagene mikrobiologi og farmakologi enn innenfor fagene anatomi, fysiologi og sykdomslære. Mikrobiologi og farmakologi er også de fagene studentene mener det er mest vanskelig å tilegne seg kunnskaper fra. Ifølge studentene er det store forskjeller mellom ulike undervisningsmetoder med hensyn til hvor effektive metodene er for tilegnelse av kunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene. Lærerne angir i hovedsak få problemer når de skal formidle kunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene til studentene.

Konklusjon: Studien viser at det er behov for videre studier knyttet til hvordan og i hvilken grad de naturvitenskapelige fagene blir ivaretatt og vektlagt i sykepleierutdanningen. Dette gjelder både basiskunnskaper fra de naturvitenskapelige fagene og integrering av kunnskaper fra disse fagene i sykepleiefaget. Studiene anbefales knyttet til både formelle læreplaner, lærere og studenter. I tillegg anbefales å gjøre en analyse av hvilken betydning de naturvitenskapelige fagene har innenfor sykepleiens kunnskapsområde.

Purpose: To study nursing students and nursing teachers opinion of what status the biological sciences have in nursing education.

Theory: The study assumes that knowledge from the biological sciences is of vital importance for developing competence in nursing. The relationship between the weight placed on this knowledge in nursing schools and the need for such knowledge in today's clinical nursing practice is discussed.

Method: The empirical part of the study is based on survey, using structured questionnaires with possibility to make comments. The questionnaires are based on existing British questionnaires. The sample consists of 133 nursing students in the 3rd year of their studies and 35 nursing teachers from 4 nursing schools in the central south-east part of Norway. The quantitative data are analysed by frequency distributions. Comments from the respondents are used to elucidate the quantitative results.

Results: 1. Both students and teachers consider knowledge from the biological sciences to be more important than knowledge from the social sciences, for educating registered staff nurses. Knowledge concerning pathology and physiology is considered most important, microbiology least important. Both groups tend to think that the biological sciences are taught at about right level. In contrast to the students, the teachers have a tendency to consider their degree of integrating knowledge from the biological sciences in different teaching situations as high. Through their comments, students accuse the teachers of focusing primarily on the psychosocial aspects of nursing. Students want more knowledge from the biological sciences to be integrated in the teaching of nursing. Both students and teachers consider their knowledge in microbiology and pharmacology to be lower than their knowledge in anatomy, physiology and pathology. Microbiology and pharmacology are also the subjects students find most difficult to learn. According to students, teaching methods vary considerably in how effective they are for gaining knowledge of the biological sciences. The teachers tend to encounter few problems when teaching the biological sciences to the student.

Conclusion: There is a need for further studies concerning how and to what degree the biological sciences are implemented in nursing education. This includes both teaching of biological sciences themselves and integration of knowledge from these sciences into nursing. These studies may focus on both formal curricula, teachers and students. It is also recommended to analyse the biological sciences relevance for the knowledge of nursing.