Tverrfaglig samarbeid : en beskrivende studie av hjemmesykepleierens muligheter til tverrfaglig samarbeide

Abstract

Hensikten med denne studien var å kartlegge og beskrive hjemmesykepleiernes praksis i forhold til tverrfaglig samarbeide. Det er foretatt lite forskning på dette området, men det er beskrevet ulike sider ved tverrfaglig samarbeid. Tverrfaglig samarbeid beskrives som en metode for å løse komplekse problemer og hvor samarbeidspartnerne arbeider mot felles mål. Problemstillingen er hvordan hjemmesykepleieren vektlegger tverrfaglig samarbeide, hvilke muligheter det er for tverrfaglig samarbeide og hvilke samarbeidsoppgaver det er. Studien vektlegger det tverrfaglige samarbeidet hjemmesykepleieren har med fysioterapeut, ergoterapeut, vernepleier, sosionom og lege. Denne problemstillingen har vært hovedfokus for det teoretiske rammeverket og for selv undersøkelsen.

Det er benyttet et deskriptivt design i studien. Den empiriske delen er basert på en post-enquete / spørreundersøkelse som inneholder både kvantitative og kvalitative data. Utvalget bestod av 125 sykepleiere i hjemmesykepleien fra Østfold, med minimum 50 % stilling og som i hele eller deler av arbeidet hadde direkte pasientkontakt.

Resultatet fra studien viser at hjemmesykepleierne i stor grad har tverrfaglig samarbeide med fysioterapeut, lege og noe mindre med ergoterapeut. Det er minst med vernepleier og sosionom. Sykepleierne tar i stor gard initiativ til tverrfaglig samarbeide. De synes å kjenne godt til eget arbeidsfelt og til arbeidsfeltet for fysioterapeut, ergoterapeut og lege, men mindre til vernepleier og sosionom. Pasientmål blir satt opp i fellesskap, men svært i varende grad. Funnene fra denne studien viser at det er en stor andel sykepleiere som har tverrfaglig samarbeid, men at det er et potensiale for å utvikle samarbeidet med vernepleier og sosionom bedre. Hver fjerde sykepleier opplever at lederen ikke oppfordrer til tverrfaglig samarbeide.

The intention of this study has been to describe the practise of the community nurse in relation to professional collaboration. Only a little research has been done in this field, while different aspects of interdisciplinary collaboration has been described. Interdisciplinary collaboration is described as a method to solve complex problems, with the collaborators working towards a common goal. The approach to the problem is how the community nurse emphasises interdisciplinary collaboration, the possibilities there are for such collaboration, and the practical measures of this collaboration. The study stresses the interdisciplinary collaboration between the community nurse and the physiotherapist, the occupational therapist, the nurse for the mentally subnormal, the social worker and the doctor. This approach has been the main objective for the theoretical framework and for the study itself.

For the study a descriptive design is used. The empirical part is based on a questionnaire containing both quantitative and qualitative data. The selection consisted of 125 nurses in the Community Health System, having a post of at least 50 %, and as a whole or in part of the work being in direct contact with the patient.

The outcome of the study shows that community nurses in a high degree has interdisciplinary collaboration with the physiotherapist, the doctor and the occupational therapist; to a lesser extent with the nurse for the mentally subnormal and the social worker. The nurses to a high degree initiate such interdisciplinary collaboration. It seems that they know their own field of work very well, and also the work of the physiotherapist, occupational therapist and the doctor, but less the work of the nurse for the mentally subnormal and the social worker. Common goals for the patients are being worked out in co-operation with the other professions, but in very various degrees. The findings of this study show that a large proportion of nurses have interdisciplinary collaboration. However it is a potential for further development of the collaboration with the nurse for the mentally subnormal and the social worker. Every fourth nurse experiences that the leader does not encourage interdisciplinary collaboration.