dc.date.accessioned | 2013-03-12T12:18:42Z | |
dc.date.available | 2013-03-12T12:18:42Z | |
dc.date.issued | 1999 | en_US |
dc.date.submitted | 2002-10-01 | en_US |
dc.identifier.citation | Knudsen, Øistein. Sykepleiererfaringer fra militære fredsoperasjoner i det tidligere Jugoslavia. Hovedoppgave, University of Oslo, 1999 | en_US |
dc.identifier.uri | http://hdl.handle.net/10852/28324 | |
dc.description.abstract | Studiens hensikt er å beskrive militær sykepleiepraksis i krigs- og konfliktområder, sykepleiernes bakgrunn for militær -tjenestegjøring i et krigsområde, deres opplevelse av belastninger i arbeidet og reaksjoner etter hjemkomst.
Studiens teoretiske forankring ligger i Kims (1987) sykepleiedomener og Kennedy et al. (1996) sin begrepsmodell for militær sykepleiepraksis. Lazarus & Folkman (1984) sin modell danner grunnlag for analyse av sykepleiernes opplevelse av stress og belastninger i arbeidet.
Studien er en deskriptiv survey, hvor den empiriske del er en spørreundersøkelse blant 114 norske sykepleiere som har tjenestegjort i militære sykepleiestillinger i det tidligere Jugoslavia. Med spørreskjemaet er det samlet inn både kvantitativt og kvalitativt datamateriale. Studien er delvis en replikasjon av Tjoflåts studie av sivile sykepleieres erfaringer fra arbeid for humanitære organisasjoner i krigsområder generelt.
Resultatene viser at de militære sykepleierne var godt forberedt for arbeidet, noe som er i samsvar med Tjoflåts (1996) funn blant sivile sykepleiere med tilsvarende erfaringer. Kartlegging av sykepleiepraksis viser at arbeidsoppgavene har vært knyttet til sykepleie til eget militært personell og til krigsskadde andre militære og sivile pasienter. Det er påvist belastninger i sykepleiernes arbeidssituasjon, men få sykepleiere opplever en høy grad av belastninger. Sykepleierne benytter i all hovedsak sine nære kollegaer for å mestre stressbelastninger i arbeidet. Sykepleierne sier de i liten grad har fått faglig oppfølging i løpet av selve tjenestetiden i utlandet. Flertallet av sykepleierne ønsker å reise på nye oppdrag for Forsvaret. Sykepleiernes erfaringer etter hjemkomst viser at de selv mener de har tilegnet seg verdifull erfaring, som er av betydning i deres daglige arbeid i det sivile. Erfaringene benyttes i mindre grad av arbeidsgiver og kollegaer. Resultatene viser at en liten andel av sykepleierne (5%) har symptomer, som i noen grad er forenlig med delvise former for post-traumatisk stress disorder (PTSD). Andelen er i samsvar med tidligere forskningsfunn fra liknende militære operasjoner. | nor |
dc.description.abstract | The purpose of this study was to describe military nursing practice in areas of armed conflict in the former Yugoslavia, the nurses' background for serving in such areas, and the nurses'experiences of stress in their work. The study also described nurses' reactions after repatriation.
The theoretical framework for the study incorporated Kim's (1987) typology of domains in nursing and Kennedy et al.'s (1996) "Conceptual Model of Army Nursing Practice". The Lazarus & Folkman (1984) model was used for analysis of stress and coping.
This was a descriptive survey, and empirical data were collected by using a questionnaire. The sample included 114 Norwegian nurses with military experience from peacekeeping in The former Yugoslavia. The questionnaire collected both quantitative and qualitative data. This study was in part a replication of Tjoflaat's (1996) study on civilian nurses's work-experiences after non-governmental deployment in areas of armed conflict.
The results indicate that the military nurses in general were well prepared for this kind of work, and thereby demonstrate similarities between military and civilian nurses' experiences. A major task for the military nurses were however nursing their own military personnel in addition to other military and civilian casualties of war. Stressors in the nurses' work were identified, but only a minority of the nurses experienced high levels of stress. Their most important coping strategy was talking with close colleagues. The majority of the nurses wanted to serve on new military missions. The study also revealed that the military nurses acquired valuable experience that can be used in their daily work. Their employers however rarely used their experiences. A small minority of the nurses (5%) had post-service symptoms of partial forms of Post Traumatic Stress Disorder. The results are consistent with research findings from other peacekeeping missions. | eng |
dc.language.iso | nob | en_US |
dc.subject | Militærsykepleiepraksis | en_US |
dc.subject | praksiserfaringer | en_US |
dc.subject | belastninger | en_US |
dc.subject | stress | en_US |
dc.subject | mestring | en_US |
dc.subject | PostTraumaticStressDisorderMilitarynursingpractice | en_US |
dc.subject | practiceexperiences | en_US |
dc.subject | stress | en_US |
dc.subject | coping | en_US |
dc.subject | PostTraumaticStressDisorder | en_US |
dc.title | Sykepleiererfaringer fra militære fredsoperasjoner i det tidligere Jugoslavia : en beskrivende studie som kartlegger norske sykepleieres erfaringer fra tjenestegjøring i militære sykepleierstillinger i det tidligere Jugoslavia | en_US |
dc.type | Master thesis | en_US |
dc.date.updated | 2003-07-04 | en_US |
dc.creator.author | Knudsen, Øistein | en_US |
dc.subject.nsi | VDP::808 | en_US |
dc.identifier.bibliographiccitation | info:ofi/fmt:kev:mtx:ctx&ctx_ver=Z39.88-2004&rft_val_fmt=info:ofi/fmt:kev:mtx:dissertation&rft.au=Knudsen, Øistein&rft.title=Sykepleiererfaringer fra militære fredsoperasjoner i det tidligere Jugoslavia&rft.inst=University of Oslo&rft.date=1999&rft.degree=Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.urn | URN:NBN:no-37242 | |
dc.type.document | Hovedoppgave | en_US |
dc.identifier.duo | 2306 | en_US |
dc.identifier.bibsys | 991272706 | en_US |