Fremtredende aspekter ved sykepleie til kreftsyke barn i møte med døden : en narrativ tilnærming

Abstract

Formål. Hovedhensikten med studien var å avdekke fremtredende aspekter ved sykepleie med utgangspunkt i det som skjer i klinisk praksis. Studien omhandlet sykepleierens omsorg for det kreftsyke barnet i møte med døden.

Teoretisk forankring. Benners fenomenologiske perspektiv på erfarne sykepleieres kliniske praksis dannet ideologisk bakgrunn for studien. Hendersons sykepleiedefinisjon utgjorde sammen med teoretiske beskrivelser av stedfortredelse og Kirkevolds modell for kompetanse den sykepleiefaglige forankringen.

Metode. Datamaterialet besto av fem fortellinger fra seks informanter, som omfattet sykepleieres beskrivelser fra klinisk praksis. Disse ble supplert med forskerens observasjoner i andre sammenhenger, delvis med andre sykepleiere, i forskningsfeltet. Fenomenologisk analyse av fortellingene ble utført.

Resultater. De tre hovedtemaene som fremgikk av fortellingene som betydningsfulle, var ulike kunnskapstyper, sykepleierens målrettethet og den rollen sykepleieren hadde i relasjon til barna og deres familier. I tillegg fremsto tre meninger som var gjensidig avhengig av hverandre for måloppnåelse: Et harmonisk forløp for barna og deres familier, et håndterlig forhold til vonde realiteter, og en fredelig livsavslutning. Sykepleierens funksjon fremsto i fortellingene som todelt, der omsorg, relasjonelle og psykososiale forhold dominerte i forhold til medisinske, tekniske og prosedyreorienterte handlinger. Kompetansen på begge områder syntes høy.

Konklusjon. Fleksibilitet i organiseringen som tillater og støtter oppfølging av barna og deres familier, synes å være en viktig forutsetning for helhetlig omsorg. Kraften i sykepleierens kompetanse og relasjon til de kreftsyke barna og deres familier utgjorde en målrettet, hjelpende funksjon i forhold til grunnleggende behov, der sykepleierens rolle som fagperson var viktig.

Aim. The purpose of this study was to disclose salient aspects of nursing based on clinical practice, concerning nursing care for children with cancer facing death.

Theoretical basis. Benners phenomenological perspective on experienced nurses and their clinical practice constituted the background of this study. Hendersons definition of nursing form together with descriptions of advocacy and Kirkevolds model of competence the theoretical basis for nursing.

Method. The data comprised five narratives from six informants being experienced nurses. The narratives from clinical practice were supplied with the researcher's observations in other situations. Phenomenological analysis of the narratives was performed.

Results. The three main themes that emerged as salient were the different kinds of knowledge held by the nurses, their goal-oriented approach and their role in relation to the children and their families. Additionally, three mutually dependent patterns were identified: A harmonic course for the child, a tolerable relation to harsh realities and a peaceful terminal phase. The nursing function as described in the narratives, appeared twofold. The caring function and relational and psychosocial aspects dominated over aspects of medical, technical and procedural tasks. Competence appeared to be high in both major aspects of their function.

Conclusion. Flexibility in the organisation that permits and supports substantial follow-up of the children and their families, seems to be a presupposition for comprehensive care. The power in nursing competence and the relation with the children with cancer and their families, constitute a goal-oriented, helping function related to basic needs, keeping the role of the nurse as a professional.