Morgenstell - en forutsigbar handling? : en kvalitativ studie om grunnlaget for sykepleieres beslutninger før, under og etter morgenstell

Abstract

Studiens formål er å synliggjøre grunnlaget for de beslutninger sykepleiere gjør i morgenstell. Ved å avdekke kunnskap om sykepleieres beslutningsgrunnlag i morgenstell kan forhåpentligvis studien stimulere sykepleiere til videre refleksjon over eksisterende praksis.

Studiens teoretiske forankring tar utgangspunkt i Kims (1987, 1994) domene og praksisteori, samt Erauts (1994) empiriske modell om profesjonell utøvelse og livslang læring. En gjennomgang av internasjonal sykepleielitteratur viste at lite er beskrevet om kliniske overveielser sett i sammenheng med morgenstellsituasjonen.

Metode. Studien har et kvalitativt design, med hermeneutisk tilnærming. Studiens tyngdepunkt befinner seg innenfor objektiverende hermeneutikk. 6 sykepleiere ved ortopedisk avdeling ble observert i to morgenstellsituasjoner hver - totalt 12. Gjennom semi-strukturerte intervju ble det stilt spørsmål ut fra hva som var observert og det teoretiske rammeverket. Analysemodellen er utformet med bakgrunn i Erauts empiriske modell og Kims rammeverk for praksisteorier. I analysen av sykepleierenes overveielser og helheten i morgenstellene er Betti's (her i Alvesson & Skõdberg 1994 ) hovedkriterier benyttet.

Resultater. Studiens funn av likheter, nyanser og forskjeller indikerer at sykepleierenes grunnlag for beslutninger i morgenstellsituasjonene indikerer to ulike tilnærmingsmåter. Sykepleierene anvender overfor pasientene i morgenstell-situasjonene - åpen eller rigid tilnærmingsmåte. Sykepleierenes åpne tilnærmingsmåte sees som en sammensatt sykepleierkompetanse, som inneholder alle grunndimensjonene i et dynamisk samspill, med tyngdepunktet i det etiske grunnlaget. I møte med pasienten vektlegger disse sykepleierene pasientens kunnskap om og opplevelse av sin situasjon, og justerer sine kliniske overveielser i forhold til dette, når beslutningene foretas. Sykepleierene gjør bruk av sin implisitte kunnen. En rigid tilnærmingsmåte blant sykepleierene viser til en mer statisk sykepleierkompetanse, uten overslag av den etiske grunndimensjonen, og kliniske overveielser skjer ut fra egen erfaring og kunnskap, og rutiner, vaner og avdelings fellesmål. Pasientens kunnskap om og opplevelse av sin egen situasjon blir ikke vektlagt i handling eller som grunnlag for beslutninger.

Konklusjon. Morgenstell kan til en viss grad planlegges. I møte med pasientene må sykepleierene avsette tid til å lese situasjonene. En sammensatt sykepleierkompetanse er viktig grunnlag for å få tak i pasientenes opplevelse av egen situasjon, og for sykepleierenes overveielser av hva som er egnene handlinger. Anvendelse av implisitt kunnen bidrar til at sykepleierene overveier hva som passer i hvert enkelt morgenstell før beslutninger foretas.

Purpose: The study's aim is to uncover the basis for decisions made by nurses in relation to morning care. Hopefully, by bringing to light knowledge about the basis for nurses' decisions in relation to morning care, the study will prompt nurses to reflect further on existing practices.

Theoretical framework: The study is based on Kim's (1987, 1994) domain and practice theory, as well as on Eraut's (1994) empirical model regarding professional practice and life-long learning. A review of international literature on nursing indicated that little has been done in terms of describing clinical reasoning related to the morning care situation.

Method: Featuring a qualitative design, the study takes a hermeneutic approach. Six nurses on an orthopaedic ward were observed throughout two morning care situations each, bringing the total sample to 12. Semi-structured interviews were subsequently used to pose questions based on the observations as well as the theoretical framework. The analytical model was influenced by Eraut's empirical model and Kim's framework for theories on practice. Betti's main criteria (as cited in Alvesson & Skõdberg 1994 ) were used to analyze the nurses' reasoning and the overall morning care situations.

Results: The study revealed similarities, and major and minor differences indicating that nurses' grounds for making decisions in morning care situations fall into two different approaches. Nurses take either an open or a rigid approach to patients in morning care situations. The open approach is a reflection of comprehensive nursing expertise, embracing all basic dimensions of nursing in dynamic interaction, the ethical dimension being paramount. In encounters with the patient, these nurses consider the patient's knowledge and experience of his or her situation, adjusting their clinical activities in relation to these considerations when making decisions. In so doing, the nurses apply their implicit knowing. The rigid approach reflects more static nursing expertise, without paying attention to the basic ethical dimension. Clinical reasoning is based on the nurses' own experience and knowledge, routines and habits, as well as on common institutional goals. Patients' knowledge and experience of their own situations are not taken into account in relation to actions or as input for decisions.

Conclusion: Morning care can be planned to a certain extent. In caring for patients, nurses must set aside time to appreciate each individual situation. Comprehensive nursing expertise is required to comprehend patients' experience of their own situation, and for nurses to judge which course of actions is appropriate. The application of implicit knowing helps nurses determine what is appropriate in each individual morning care situation prior to taking decisions.