Abstract
Formål: Å få innsikt i hvordan det er å være jordmor for kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep, blant annet hvor forberedt er jordmødre på møte med kvinner med en slik bakgrunn.
Teoretisk forankring: Som teoretiske rammer for studien er det benyttet S. Kims og J. Travelbees teorier. Ved å belyse problemstillingen ved hjelp av disse to sykepleieteoriene vises at studien har en plass blant emner som er av interesse for sykepleiefaget. Studien er også forankret i litteratur som omhandler seksuelle overgrep, både generelt og med spesiell vektlegging av hvordan kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep opplever svangerskap, fødsel og barseltid.
Metode: Det er benyttet et beskrivende design. Som metode for innsamling av data er det benyttet survey, og spørreskjema er sendt til 200 norske jordmødre. Spørreskjemaet består av 23 åpne og lukkede spørsmål som er analysert ved hjelp av kategorisering og statistikkprogrammet SPSS.
Funn: De 71 jordmødrene som besvarte spørreskjemaet viser at de har varierende kunnskap om kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep. 56 av jordmødrene har egen erfaring med kvinner med denne bakgrunn. Hvor forberedt jordmødre er i møte med kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep varierer, og flere mente at de hadde for lite kunnskap om temaet. Det følelsesmessige aspektet ved møtet syntes som noe av det vanskeligste for jordmødrene uten at de utdypet dette. Veiledning i forbindelse med slike møter ble av flere uttrykt som et savn.
Konklusjon: Savn av veiledning og muligheter for mer diskusjon med kollegaer ble påpekt av flere jordmødre i studien. Jordmødre viste stor respekt for og god vilje til å gjøre det beste for kvinner som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Studien gav imidlertid opphav til flere spørsmål enn den besvarte, så problemstillinger som omhandler jordmødre i møte med kvinner som har vært utsatt for seksuelle overgrep synes langt fra ferdig utforsket. Studiens funn kan ikke generaliseres til norske jordmødre generelt.
Purpose: To obtain insight into what it is like to be a midwife where the patient has been sexual abused, in particular how prepared midwives are to meet women with such a background.
Theoretical basis: As theoretical basis for the study are used the theories of S. Kim and J. Travelbee. By using these two theories from the nursing science to expose the research problem it is granted that the study's topic is of interest for the nursing science. The study is also based on literature about sexual abuse, both generally and in particular on victims of sexual abuse and their experience with pregnancy and childbirth.
Method: A descriptive design is used. Survey is used to collect data, and a questionnaire is mailed to 200 Norwegian midwives. The questionnaire contained 23 open and closed ended questions which are analyzed by categorizing and by help of the statistical programme SPSS.
Finding: The 71 midwives who answered the questionnaire shows that they have varied knowledge about women who have been sexual abused. 56 of the midwives have experience with women with this background. How prepared midwives are to meet women who have been sexual abused varies, and several of the midwives thought they had too little knowledge about the topic. The emotional aspect of the encounter seems to be difficult for the midwives, without any futher elaboration on their part. Guidance in situation like these seems to be missed by several of the midwives.
Conclusion: Lack of guidance and opportunity for more discussion with colleagues were documented by several of the midwives in the study. The midwives showed great respect for and good will to do the best for women who had been sexual abused. The study however raised more questions than it answered, so research on midwives in encounter with victims of sexual abuse is far from being complete. The study`s finding does not give any basis to generalisation to Norwegian midwives as a group.