Prevalensen av trykksår i et norsk sykehus

Abstract

Denne tverrsnittsundersøkelsen beskriver prevalensen av trykksår i en pasientpopulasjon i et norsk regionsykehus. 845 pasienter innlagt i 40 sengeposter i 5 somatiske klinikker om morgenen på undersøkelsesdagen ble vurdert for trykksår av sin primærsykepleier. Kun barselposter ble ekskludert. Pasienter med trykksår ble videre vurdert for demografiske opplysninger, risikofaktorer med Braden skala, så vel som tiltak for forebygging og behandling som var implementert. Videre ble avdelingssykepleier bedt om å svare på et spørreskjema om tiltak for å kvalitetssikre forebygging av trykksår på sengeposten.

Funn viste en trykksårprevalens på 12,3% inkludert stadium I-IV; 5,9% inkludert stadium II-IV. Pasienter med trykksår hadde en gjennomsnittsalder på 74 år, 67% var kvinner. Kreft, traume og hjerte/kar-sykdom var de tre hyppigste forekommende medisinske hoveddiagnoser. De tre mest prevalente risikofaktorer var redusert aktivitet, ernæringsstatus og mobilitet. Det var en signifikant assosiasjon mellom tre demografiske kjennetegn/risikofaktorer og trykksårstadium: innlagt i to eller flere sengeposter under sykehusoppholdet, operasjonsstatus (+), og infeksjonssykdom som medisinsk hoveddiagnose. De fire vanligste forebyggende tiltak var smøring (88%), trykkavlastende underlag (54%), mobilisering av pasienten (51%) og snuliste (25%). Seks pasienter manglet forebyggende tiltak inkludert pasienter med trykksår i stadium II og III.

Resultatene viste at trykksår forebyggende tiltak har lav prioritet i sengepostene. Mindre enn halvparten av postene hadde hatt internundervisning om trykksår i løpet av siste to års perioden. Kun 10% hadde en skriftlig standard for forebygging, mens halvparten rapporterte systematisk vurdering av pasienters risiko for trykksår. Kun halvparten av sengepostene bekreftet at de hadde tilstrekkelig trykkavlastningsutstyr. Forekomsten av trykksår ble registrert regelmessig i 8% av postene. 59% bekreftet ønske om å delta i et trykksårforebyggende program for sykehuset.

Resultatene viste at det er behov for tiltak for å kvalitetssikre forebygging av trykksår i dette sykehuset. Resultatene gir et grunnlag for å beslutte høy-risikogrupper som det bør fokuseres på.

This cross-sectional study assessed the prevalence of pressure sores (PS) in a diverse patient population in a Norwegian hospital for acute tertiary care. 845 patients admitted to 40 wards in 5 somatic hospital divisions on the morning of the study were assessed for the presence of PS by their primary nurse. Only maternity wards were excluded. Patients having a PS were further assessed for demographics, risk factors using the Braden Scale, as well as prevention and treatment measures implemented. Further head nurses were surveyed by written questionnaire concerning PS prevention programme measures in place on their ward.

Results showed a PS prevalence of 12.3% including stage I; 5,9% excluding stage I. PS patients had a mean age of 74 years, 67% were female. Cancer, trauma and coronary-vascular disease were the three most prevalent medical diagnoses. The three most prevalent PS risk factors were impaired activity, nutitional status and mobility. Three characteristics/risk factors were significantly associated with PS stage: being admitted to 2 or more wards during hospitalisation, having been to surgery, and having infectious disease as the main medical diagnosis. The four most common preventive measures implemented were application of skin moisturizing agents (88%), pressure reducing matress/device (54%), mobilisation of patient (51%) and written repositioning plan (25%). Six patients had no preventive measures including patients with PS in stage II and III.

Results showed that PS prevention programme measures have low priority on ward units. Less than half the units had had inservice education on PS in the previous two year period, only 10% had a written standard for prevention, whilst half reported routine systematic risk assessment of patients. Only half the wards reported having adequate equipment for pressure reduction, 8% had a PS registry, and 59% reported interest in participating in a hospital pressure sore prevention programme.

Study results revealed a need for a prevention program in this hospital and provided information on high-risk patient populations to target.