Med samtalen som lederverktøy : medarbeidersamtalen som lederverktøy for avdelingssykepleier

Abstract

Formål: Avdekke avdelingssykepleiers innholds- komponenter (HVA, HVORDAN, HVORFOR) i medarbeidersamtalen (MAS), som gjennomføres med sykepleiepersonell i somatiske sengeposter i sykehus.

Teoretisk forankring: Studiens problemstilling plasseres i lys av Kim's (1989) modell om et kunnskapsdomene innenfor sykepleieadministrasjon og ledelse, modellen blir operasjonalisert i forhold til studiens problemstilling. Modellen blir ytterligere moderert i lys av funn og løsninger. Studiens problemstilling blir også sett i lys av teorier om MAS, ledelse, kompetanse, og kvalitet i sykepleien. Funnene blir satt opp mot sykepleietjenestens sentrale mål ved sykehuset. Slik blir det synliggjort hva avdelingssykepleierne bruker dette lederverktøyet til.

Design og metode: Eksplorativt design. 20 avdelingssykepleiere ble intervjuet i 5 fokusgrupper (FGI) med 4 personer i hver gruppe. Intervjuene ble tatt opp på bånd. Datamaterialet i form av transkriberte intervju ble analysert gjennom en trinnvis kvalitativ innholdsanalyse.

Resultater: Studien viser at avdelingssykepleierne har ulikt syn på hva MAS er, hvilket innhold den skal ha, og hva de ønsker å oppnå med å bruke dette lederverktøyet. Avdelingssykepleierne bruker i hovedsak MAS som et verktøy for kompetanseutvikling, kulturbygging, planlegging og miljø. Ikke alle avdelingssykepleierne har et avklart mål med å gjennomføre MAS med sine medarbeidere. Studien avdekker avdelingssykepleiernes erfaringer med bruken av dette lederverktøyet på godt og vondt. Dersom MAS skal kunne betegnes som et lederredskap, betinger dette at avdelingssykepleier har et avklart mål med å gjennomføre den. Temaene som tas opp med medarbeideren i samtalen må avspeile det avdelingssykepleier ønsker å oppnå med å bruke dette lederverktøyet.

Konklusjon: Studien foreslår i avslutningen en skisse til løsninger på mål og gjennomføring av fremtidens MAS i sykepleietjenesten. Forslag til tiltak for å øke avdelingssykepleiers kompetanse i å gjennomføre MAS. Overordnet sett viser studien viktigheten av å diskutere grunnlaget for å ta i bruk MAS, eller andre lederverktøy i sykepleietjenesten.

The purpose of this study: To reveal the content (WHAT, HOW, WHY) of the IPR (Individual Personal Review), used by head nurses and nurses in hospital wards.

The theoretical basis: The study is placed in the framework and Kim's (1989) model of a knowledge domain in nursing administration and leadership, which is operationalized to reflect the focus of this study. The model is further revised in view of the findings. Theoretical basis also include the literature on IPR, leadership in nursing, competence, and quality of nursing practice. The findings are seen in relation to the professional goals of the organized nursing practice in the hospital. In this way it was made clear what the head nurses wanted to accomplish by using this leadership tool.

Design and method: Explorative design. 20 head nurses were interviewed in 5 Focus Group Interviews (FGI) each group consisting of four persons. The interviews were taped, transcribed and analysed through a step-wise qualitative content analysis.

Results: This study shows that the head nurses have different views about what IPR is, what content it should have, and what they want to achieve by using it as a leadership tool. The findings show that the head nurse mainly use IPR as a tool for developing nurses'competence, develop the ward culture, to plan in ward activities, and cultivate environmental factors in the ward. Not all head nurses in this study have a clarified goal in using IPR in the ward. The study also revealed both good and bad experiences of the head nurses in using IPR. If IPR is to be viewed as a leadership tool, a definite condition is that the head nurse has a clarified goal for it's use. The themes that are spoken of in the IPR should reflect what they want to gain by using it.

Conclusion : Broadly this study shows the importance of discussing the starting out of using IPR, or other leadership tools in organized nursing practice in hospitals. The study proposes a sketch to how and why an IPR should be undertaken, and measures to gain the competence of the head nurse in carrying out this leadership tool.