Livet snudd på hodet : en fenomenologisk studie av hvordan pasienter med subarachnoidalbløding opplever det å være syk i tiden de er innlagt på sykehus

Abstract

Studiens hensikt: Hensikten med denne studien er å få økt kunnskap om hvordan pasienter med subarachnoidalblødning opplever det å være syk i tiden på sykehus. Faglitteraturen er rik på beskrivelser av hva sykepleiere bør gjøre for å i vareta en behandlende og forebyggende funksjon til denne pasientgruppen. Hva pasientene selv ønsker av sykepleie og hvordan de selv opplever det å være syk med subarachnoidalblødning er ikke tidligere beskrevet.

I studiens teoretiske referanseramme er Benner og Wrubels (1989) omsorgsteori sentral i forståelsen av omsorg, menneske, sykdom, stress og mestring.

Studiens hovedspørsmål er: 1) Hvordan opplever pasienter det å være syk på sykehus ? 2) Hvilke likheter og forskjeller finner vi i pasientopplevelser ? 3) Hvordan erfarer pasientene omsorg fra sykepleierene, pårørende og medpasienter ?

Studiens metode: For å få svar på studiens spørsmål ble det benyttet et kvalitativt dybdeintervju med 7 pasienter som i nær fortid hadde hatt subarachnoidalblødning. Data fra disse intervjuene ble analysert ved hjelp av en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming.

Studiens funn: Denne studien tyder på at fenomener som er vesentlige for pleie og omsorg for pasientene med subarachnoidalblødning kan relateres til to perioder; den første tiden og tiden på post.

I den første tiden er pasientenes fortolkning av situasjonen preget av at de både har sterke smerter i hodet og av deres bakgrunnsforståelse som medfører at det å ha en sykdom i hodet oppleves som skremmende. Pasientene finner ingen mening i det å være syk og de mestrer ikke situasjonen de er i. Sykepleierne overtar ansvaret for pasientene i den første tiden og pasientene opplever dette som omsorg.

I tiden på post er pasientene i ferd med å bli kurert for selve sykdommen men selv opplever de å være like syke. Dette må ses i sammenheng med at pasientene selvforståelse og fortolkning av det å være syk endres ikke med samme hastighet som fysiologiske endringer i kroppen. Forholdet til sykepleierne beskrives som mere distansert og den nærhet som er nødvendig for omsorg er fraværende. Det blir i steden de pårørende som overtar omsorgen for pasientene. Medpasienter kan oppleves som både en belastning og som en ressurs til å få dekket et sosialt behov, men forholdet er for overfladisk til at pasientene skal kunne oppleve det som omsorg.

Purpose: The intent of this study is to get knowledge about patients with subarachnoid hemorrhage experiences of beeing ill when they are hosptalized. Nursing research and litterature describes what nurses should do to treat the patients and how complications can be prevented. The patients own concerns and experiences of the illness are not described. Benner and Wrubel`s (1989) view of the person, illness, stress and coping is used as part of the theoretical framework of the study.

The main questions in the study was: - What are patients with SAH's experiences of beeing ill when they are hosptalized? - Are there similarities and differences in their experiences? - How does the patiens experience the care given by nurses, family and co-patients?

Method: A qualitative study, with qualitative depth-interwievs are used. 7 patients with subaracnoid hemorrhage in near past was interwieved to get answers to the questions in the study. The data are analysed within a phenomenological-hermeneutic frame.

Findings/results: The study indicates that the phenomenons which are of importance for the patients can be related to two periodes; The inital phase when the patients are in the intensiv care unit, and the later time when the patients are on the regular ward. The initial phase: The patiens interpretation of the situation are related to the strong pain they have in the head and their background mening of diseases in the head who they regards as frightening. The patients can not coping with the illness. The nurses takes the responsibilityfor the patients in the initial phase, and the patients regards this as care. The time on ward: The patients are now getting better and are in a situation where the disease are beeing cured. Although the patients are regarding them self as ill. This have to bee seen in relation to that the patients selfunderstanding and interpretation don't change in the same speed as physiological changes in the body. The relation to the nurses are described as more distanced, and the closeness which are necessary for care are missing. The relatives have to take the role as caregiver instead. Co-patients can be experienced as a resource or as stress. This relation are too superficial to be regarded as care.