Abstract
Hensikten med denne studien var å få kunnskap om sykepleierens bruk av berøring gjennom sykepleierens egne beskrivelser av opplevelser og erfaringer med berøring. Å øke kunnskapsomfanget om berøring er viktig og nødvendig når det gjelder utøvelsen av sykepleien til pasienten.
Problemstillingen er teoretisk belyst ut fra teori om kommunikasjon (Watzlawick et al`s rammeverk), berøring og Kari Martinsens omsorgsteori.
Design og metode: Studien har et deskriptivt, eksplorativt design. Det kvalitative forskningsintervju er valgt som datainnsamlingsmetode. Det ble utført semistrukturerte intervju med ni sykepleiere på et somatisk sykehus. Dataanalysen tar utgangspunkt i Kvales fortolkningsprinsipper.
Resultat : Berøring oppfattes som en måte å kommunisere med pasienten på. Typisk for funnene er at berøring knyttes til situasjoner som ikke har med prosedyrer å gjøre. Det som vil formidles er kontakt, trøst, trygghet, velvære og vise at du er der. Å formidle et budskap til pasienten gjennom stell og andre prosedyrer hvor kroppen berøres, er ikke typisk for utvalget. Slike praktiske handlinger ser ut til å være vane/rutine og blir ikke oppfattet som berøring. Hva som er naturlig for den enkelte respondent, er avgjørende for berøringen av pasienten. Dette til tross for at berøring blir beskrevet av samtlige respondenter som betydningsfull for alle mennesker. Det syke menneskets behov for berøring vektlegges ikke spesielt utover pasienter i spesielt vanskelige situasjoner, døende og eldre. Hva som er naturlig berøring for en selv som sykepleier, ser ut til å gå foran pasientens behov for/ønske om berøring og opplevelse av berøring. Erfaring med berøringens positive effekt på pasienten beskrives av alle. Berøringens negative effekt var vanskelig å få data om. At det foregår en god del ubevisst berøring kommer fram både direkte og indirekte. Det er flere faktorer som påvirker respondentenes bruk av berøring. Disse faller inn under betegnelsen fremmende- og hemmende faktorer. Pasientens gråt, positiv tilbakemelding m.m. og hvor bevisst den enkelte respondent/sykepleier er i forhold til berøring, er blant annet faktorer som virker fremmende på bruk av berøring i sykepleien til pasienten. Hemmende faktorer omfatter pasientens kjønn og alder, negative tegn, respondentens oppvekst, sykepleierutdanning og arbeidsperioder (praksis).
Anbefalinger: Den enkelte sykepleier må sette fokus på/vektlegge berøring. Berøring må også vektlegges i praksis og i sykepleierutdanningen. Det må arbeides med en bevisstgjøring i forhold til berøring blant sykepleierstudenter og sykepleiere. Kritisk refleksjon må vektlegges.
The purpose of this study is to gain knowledge about the professional nurse`s use of touch, and is based on nurses' own descriptions of experiences with the matter. Increased knowledge about touch is important and necessary for professional nursing care to the patient.
The theoretical framework used in the study is communication theory (Watzlawick et al), theory of caring (K. Martinsen) and theoretical approaches to the concept "touch".
Design and method. The study has a descriptive and explorative design. Method for collecting data is the qualitative research interview. Nine professional nurses have been respondents for semi-structural interviews. The data were analyzed by Kvale`s principles of interpretation.
Results. Touch is a way of communicating with the patient. Findings in the study show that touch is identified in situations that are not regular procedures. What is being communicated is contact, support, confidence, well-being and a wish to be near. It is not typical for the sample to bring about a message to the patient while carrying out general care or medical, technical procedures where the body is touched. "Touch" in these cases are considered to be part of certain routines and are not reflected upon.
What the respondents consider as natural , is crucial for how the patient is being touched. Still every respondent declare that touch is important for all people. Sick people`s need for touch is generally not given attention; exceptions are patients in very special situations, dying patients and elderly people. Touch that comes naturally for the nurse seem to precede the patient`s need or wish for touch, and feeling from touch.
All respondents describe experience with the positive aspects of touch. The negative aspects cannot easily be identified in the collection of data. Data show that all respondents use touch unconsciously.
Several factors influence the respondents use of touch. These factors may be described as touchpromoting and touchrepressing. Patients weeping, patients positive feedback on touch and the respondents conscious use of touch, are touchpromoting factors. Touchrepressing factors include the patient`s sex, age, anger and other signs, the respondent`s upbringing, nursing education and clinical practise.
Recommandations. Every professional nurse aught to give attention to touch as an important factor in nursing care. Student nurses as well as graduates should be given opportunity to work with the concept "touch", theoretically and through training and experience. Conscious use of touch should be implemented in nursing education as well as in the clinical setting. Critical reflection is essential for optimal use of touch as a method in professional nursing.