En studie om åndelige behov hos pasienter med kroniske og/eller alvorlige sykdommer : hvordan opplever pasientene at sykepleierne ivaretar deres åndelige behov?

Abstract

Hensikten med studien var å undersøke hvordan pasienter med kroniske og/eller alvorlige sykdommer opplever sine åndelige behov og hvordan disse blir møtt når de er innlagt i sykehus. Funnene kan bidra til å kaste lys over temaene i undervisning av sykepleierstudenter og stimulere sykepleiere i praksis til økt fokus innenfor dette feltet.

Problemstilling: En beskrivelse av åndelige behov hos pasienter med kroniske og/eller alvorlige sykdommer og som har langtids og/eller gjentatte sykehusopphold - Hvordan opplever pasientene at sykepleierne ivaretar deres åndelige behov?

Teoretisk rammeverk: Katie Erikssons arbeider (1987, 1990, 1991, 1993) er benyttet som sykepleiefaglig referanseramme. I tillegg er Joyce Travelbees teori (1971) benyttet. Erikssons teori om betydningen av tro, håp og kjærlighet som sentrale dimensjoner ved pasientens helse utkrystalliserte seg som relevant innen den åndelige dimensjonen.

Metode: Studien har et deskriptivt design. Det ble benyttet en kvalitativ tilnærming med intervju av seks pasienter. Pasientene var tilknyttet medisinsk avdeling ved et større sykehus, tre var innlagt og tre var inne til poliklinisk behandling, men hadde vært innlagt tidligere.

Intervjuet var halvstrukturert og fulgte en intervjuguide. Under analysen ble en hermeneutisk tilnærming benyttet, hvor Steinar Kvales teori (1996) om analyse og tolking av kvalitative data er anvendt.

Resultater: Funnene viser at innen åndsdimensjonen er det betydningen av å ha noen som er glad i seg og bryr seg det som utkrystalliserte seg klarest. Hos den ene som opplevde at mennesker ikke brydde seg nok var dette et tydelig savn. Ut over dette var troen på Gud noe som opptok de fleste og to hadde opplevd en positiv forandring i troen etter at de ble syke. Håpet var for de fleste knyttet til det å ha noe(n) å leve for. I tillegg var det knyttet til det å bli frisk eller så frisk som mulig og kunne leve sammen med familien og greie seg selv. Mening ble i overveiende grad knyttet til det å ha noen å være glad i og som var glad i en. Dette omfattet i hovedsak medmennesker, men også forholdet til Gud.

Å snakke med noen om åndelige spørsmål er viktig. De fleste kunne snakke med familie og venner. Ønsket om å snakke med sykepleierne eller andre i sykehuset var delvis tilstede. Det var lite initiativ både fra intervjupersonene og sykepleierne til samtale. For en del av intervjupersonene var det ikke aktuelt å snakke med andre enn de nærmeste. For noen var det ønskelig at sykepleierne hadde tatt initiativ.

Min konklusjon er at det som har med menneskets åndsliv å gjøre fortsatt er et underprioritert område. Tillit og tilgjengelighet er viktige stikkord.

The purpose of this study was to investigate how patients with chronic and/or serious sicknesses experience their spiritual needs, and how these are being met during their stay in hospital.The findings may contribute to highlight the themes in teaching of student nurses and stimulate nurses in practice to increased focus on this subject.

Theme: A description of spiritual needs of patients with chronic and/or serious sicknesses and long-term and/or repeated stays in hospital. - How do the patients feel that the nurses handle their spiritual needs?

Theoretical framework: The theoretical works of Katie Eriksson (1987, 1990, 1991, 1993) are used as the nursing theory framework. Antonio Barbosa da Silva also has been a relevant source in connection with the works of Eriksson. Joyce Travelbees theory (1971) is also used. The meaning of faith, hope and love as central dimensions of the patients health in Erikssons theory is crystalised as relevant within the spiritual dimension.

Method: The study has a descriptive design. A qualitative approach was used where six patients were interviewed. The patients were connected to the medical department of a big hospital. Three were admitted patients at the moment and three were outpatients coming to the department for treatment, but they had been earlier patients. The interview was semi-structural and followed an interview-guide. During the analysis an hermeneutical approach was used, where Steinar Kvale`s theory (1996) of analysis and interpritation of qualitative data are used.

Results: The findings show that within the spiritual dimension the experience of having someone who loves and cares is what emerged most clearly as important. The one who experienced that people didn`t care enough it was a clear lack. Besides this faith in God was something which concerned the majority of those interviewed. Two of them had experienced a positive change in their faith after being sick. Hpoe was for the majority knitted to having something or someone to live for. Besides that there was a desire to be healthy or as healthy as possible and be able to live with their family and care for themselves. Meaning was above all knitted to having someone to love and being loved. This applied especially to people, but also to their relationship to God.To have someone to talk to about spiritual questions is important. Most of the interviewed persons could talk to family and friends. The desire to talk with the nurses was there in part. There was little initiative from either the interviewed persons or the nurses to talk together. For some of the interviewed persons there was no wish to talk to others than those close to them. For others there was a desire that the nurses should take the initiative. My conclution is that the spiritual aspect of human life still is an underprioritised area. Trust and availability are important key-words.