En beskrivelse av sykepleierens handlingsrettede kompetanse i å samtale om åndelige og eksistensielle spørsmål med kreftpasienter som har kort forventet levetid

Abstract

Hensikt: Hensikten med studien er å beskrive hvordan erfarne sykepleiere samtaler om åndelige og eksistensielle spørsmål med kreftpasienter som har kort forventet levetid. Det sentrale i oppgaven er å la et utvalg sykepleiere som har erfaring med slike samtaler få beskrive hvordan sykepleieren åpner samtalen, tydeliggjør det pasienten bringer frem og hvordan hun møter pasienten.

Teori: Studien bygger på studier og teoretiske arbeider basert på klinisk kompetanse innen palliativ omsorg. Teoretiker er Katie Eriksson og Kari Martinsen, Antonio Barbosa da Silva og Margareta Andersson.

Metode: Undersøkelsen har et eksplorativt, deskriptivt design. Kvalitativt intervju er benyttet til datainnsamling. Det ble utført semistrukturert intervju med seks respondenter.

Funn: Funnene viser gjennomgående at respondentene har et avklart forhold til spørsmål som er av åndelig og eksistensiell art. Respondentene tar aktivt initiativ til slike samtaler. Funnene avdekker at pasienten trenger noen som kommer han i møte når det gjelder å snakke om de åndelige og eksistensielle spørsmål. Respondentene erfarer at bak fysisk smerte, angst og uro kan det ligge åndelig og eksistensiell smerte. Det legges fra respondentenes side vekt på at integritet blir ivaretatt i en svært sårbar fase i livet. Denne respekten ivaretas blant annet ved å la pasientens livshistorie komme frem. På denne måten kan pasienten forstås utifra det livet han har levd. Respondentene har som mål å tydeliggjøre pasientens eget ståsted der pasienten får bruke egne ord og ved at pasienten får være med å regulere intensiteten i bearbeidelsesprosessen. Respondenten legger ann på å opptre "nøytralt". Respondenten påvirker ikke pasienten, men finner ut hva pasienten selv ønsker. De åndelige og eksistensielle områdene som samtalene dreide seg om omfattet relasjoner, mening, fremtid, død, tro og tvil.

Intention: The intention with the study is to describe how experienced nurses dialogues to the cancer patients with a expexted short lifespan are about spritual and existential questions. The main task in the assignment is to let a selected group of nurses experienced in this kind of dialogues, describe how the nurse would open up the conversation, bring forward the patients thoughts and show how she would receive the patient.

Theory: The study builds on studies and theoretical work based on clinical knownledge within palliative care. The theorists are Katie Eriksson and Kari Martinsen, Antonio Barbosa da Silva and Margaretha Andersson.

Method: The examination has a explorative, descriptive design. Qualitative interviewing has been used for data collecting. It was performed semistructured interviews with six respondents.

Exposition: The conclutions prove througout that the respondents have a declared stand towards questions of spiritual and existential character. The respondents themselves take initiative to dialogues of such kind. The evidents disclose these patients special need of someone to communicate matters of spiritual and existential contact with. The respondents experience that covered behind physical pain, anxiety, uneasiness and discomfort there may be a pain of spiritual and existential art. The respondents find of most crucial importance that the patient-integrity is kept privately in a very vulnerable stage of his life. The respect is maintained by letting the patient's life story reveal itself. The patient can be understood on behalf of his life experiences. The respondents goal is to clarify the patients own space and need to use his own words and by letting the patient regulate the intencity of the process of digestion. The respondents emphasis acting the "neutral" part. The respondents do not influence the patient, but search the patients wishes. The spiritual and existential areas of the dialogues include relations, meaning, future, death, faith and doubt.