| dc.description.abstract | Studiens problemstilling og hensikt er å synliggjøre hjemmesykepleieres kliniske ernæringskyndighet, både hva de sier og gjør og hva de anser som vesentlig og meningsfullt. Hensikten er også å avdekke kunnskap innen klinisk ernæringsarbeid i hjemmesykepleien, som kan stimulere sykepleiere og andre i fagfeltet til videre refleksjon over eksisterende praksis samt bidra til utvikling i den ernæringsfaglige undervisningen.
Det teoretiske utgangspunktet er forankret i sentrale sykepleieteoretikeres analyser av den utøvende sykepleier (Benner, Kim, Särvimäki). Klinisk kyndighet viser til hjemmesykepleierens pasientrettede virksomhet, til kunnskaper og kvaliteten i utøvelsen. Praktisk handlings-kunnskap defineres som ulike kunnskapsformer.
Den ernæringsfaglige litteraturen er svært rikholdig, men en gjennomgang av internasjonal sykepleielitteratur viste at hjemmesykepleieres ernæringsarbeid var lite beskrevet. Det fantes lite forskningsbasert kunnskap om hva hjemmesykepleiere faktisk gjør.
Studiens empiriske design er utformet innenfor rammen av en kritisk refleksiv feltstudie. Det muliggjør en kombinasjon av en åpen "innenfra" tilnærming til forskningsfeltet samtidig som det stilles kritiske spørsmål til gjeldene praksis. Feltarbeidet ble gjennomført i 1995 og strakk seg over ½ år. 8 hjemmesykepleiere deltok i tidsavgrensede observasjoner. I tillegg består datamaterialet av uformelle samtaler, etnografiske intervju samt lokale dokumenter. Temaer og forskningsspørsmål utviklet seg gradvis i samspillet mellom datainnsamling, refleksjon, analyser og de mer teoretiske studier. I bearbeidingen av det samlede datamaterialet er både Kvales 3 tolkningsnivåer og Ehn/Löfgrens analyseperspektiver tatt i bruk.
Studiens funn viser at ernæringsarbeidet har en naturlig plass i hjemmesykepleiernes praksis. Ernæringsarbeidet utføres ved mattjenester for pasienten, i samarbeid med pasienten og ved faste avtaler om bistand ved måltidene. I interaksjonen mellom sykepleieren og pasienten symboliserer maten noe langt mer, enn næring. Matpraten skaper rom for fellesskap og forventninger om mestring av daglige gjøremål. De pågående omorganiseringsprosessene av hjemmetjenestene i kommunene med desentraliserte soner ser imidlertid ut til å utfordre kvaliteten i dette ernæringsarbeidet.
SUMMARY:
The research question and purpose of the study is to visualize home care nurses clinical nutritional proficiency, both what they say and do and what they consider to be important and meaningful. The purpose is also to discover the knowledge content of home care nurses` nutritional functions so as to be able to stimulate nurses and other health workers in their reflections over current practices and in the development of education in nutrition.
The theoretical basis of the study is based upon analyses of nursing practice by central nursing theorists (Benner, Kim, Särvimäki). Clinical proficience refer to home care nurses`patient-focused activities, as well as to knowledge and the quality of practice. Practical action knowledge is defined as different forms of knowledge.
The literature on the subject of nutrition is abundant, but a search within international nursing literatur showed that little was to be found on home care nurses`nutritional work. There was very little research based knowledge as to the actual functions of home care nurses.
The empirical design is kept within the limits of a critical reflective field study. This allows for the combination of an open approach to the research field "from within" whilst permitting the posing of critical questions to current practices. The field work was carried out during 1995, and lasted about ½ year. 8 home care nurses partook in limited observations. The remaining data is made up of informal dialogues, ethnographic interviews, and local documents. Themes and research questions were developed over time as a result of the interaction between data collection, reflection, analyses, and theoretical studies. Kvale`3 levels of interpretation and Ehn/Löfgren`s perspectives of analyses are both employed during the processing of the data.
The results of the study show that nutritional work plays a natural part in the home care nurses`practice. The nutritional assistance covers service for the patient, in cooperation with the patient and in the form of specific appointments at mealtimes. In the interaction between nurse and patient, food symbolises much more than nutrition. Talking about food gives room for fellowship, and expectations regarding coping daily tasks. The on-going reorganisation of the home care services at community level with decentralized zones seems to challenge the quality of this nutritional work. | nor |