Selvaktelse, stress og mestring hos ryggmargskadde kvinner ett år eller mer etter skade

Abstract

Problemstilling: Gjør et holistisk eller et reduksjonistisk perspektiv noen forskjell for selve utøvelsen av sykepleie?

Formål: 1) Klargjøre begrepene holisme og reduksjonisme og identifisere om de har ulike konsekvenser for 2) kliniske vurderinger 3) aktiviteter og praktiske metoder

Teoretisk forankring: To forskjellige holistiske retninger er presentert av D.C. Phillips som vitenskapsteoretiske begreper. Disse holistiske retningenes betydning som ontologiske tilnærminger når det gjelder forholdet mellom helhet og deler er utledet. De to holistiske retninger danner sammen med filosofiske avklaringer av begrepene reduksjonisme, mekanisme og dualisme, fundament for analysen av sykepleielitteratur. Barbara Stevens Barnums' presentasjon av fire forskjellige tenkningsmønstre (dialektisk, logistisk, problematisk og operasjonell metode), er rammeverk for analysen av kliniske vurderinger. Analysen knyttet til aktiviteter og praktiske metoder, er fundert på to såkalt holistiske sykepleiemetoder, shiatzu akupress og terapeutisk berøring.

Metode: En teoretisk studie med en kritisk, dialektisk tilnærming.

Resultater: To forskjellige holistiske retninger er identifisert i sykepleielitteratur. Det har ikke vært mulig å identifisere forskjellige konsekvenser av de ulike holistiske retninger for kliniske vurderinger, eller for aktiviteter og praktiske metoder. I Callista Roys' og Martha Rogers' såkalte holistiske sykepleieteorier er det identifisert elementer av ideer som kan assosieres med såvel holisme som reduksjonisme. Teorienes beskrivelse av sykepleierens kliniske vurderinger og aktiviteter og praktiske metoder, kan ikke betraktes som avledet av noen av de holistiske retninger.

Konklusjon: Begrepene holisme og reduksjonisme er i sykepleielitteratur upresist definert, og krever ytterligere klargjøring. 1) De reelle forskjeller mellom de ulike holistiske retninger som ontologiske tilnærminger synes uklare. 2) Det er ikke mulig å identifisere forskjellige konsekvenser av de ulike holistiske retninger for kliniske vurderinger. Det er mulig å identifisere ideer innen den dialektiske og den logistiske metode som dels er forenlige med og dels er motstridende til de holistiske retninger. 3) Det er ikke mulig å identifisere noen forbindelseslinjer mellom de ulike holistiske retninger og aktiviteter og praktiske metoder. Denne studien av sykepleielitteratur gir ikke holdepunkter for at forskjellige konsekvenser av de ulike holistiske retninger kan utledes for sykepleierens utøvelse.

This study was an enquiry of the self-esteem, stress and coping of women with spinal cord injury. The study was based on Orem`s nursing theories of self-care, self-care deficit and nursing system.

A questionnaire filled out by the respondents themselves has been used. The respondents were 48 women in Norway with spinal cord injuries who were injuried for 1 - 55 year ago. The instrument focused on three domains: activities of daily living, stress/coping, and self-esteem. The questionnaire about activites of daily living were based on "Oars multidimensional functional assessment questionnaire (1987)". The questionnaire about stress and coping were based on "Confirmatory Factor Analysis of the Jalowiec Coping Scale (1988)". The guestionnaire about self-esteem were based on "Rosenberg Self-Esteem Scale (1979)". The questionnaire are tested and retested in USA and Great Britain.The statistical analysis of the data has been carried out by means of an application developed by the Norwegian Social Science Data Services. The results were discussed from theories of Rosenberg, Roy/Andrews, Lazarus & Folkman, Antonovsky and Benner/Wrubel.

The responses revealed that the respondents mainly were women that had been injuried for more than 10 years. Most of the respondents had learnt to manage the activities and demands of daily living in a new way after the injury. The strategies of coping were both affective- and problemoriented. Most women expressed the basic confidence and expectation that their lives wood turn out as good as possible. These women score quite a high self-esteem on the questionnaire.