Abstract
Studiens sykepleieteoretiske utgangspunkt er utvalgte deler av Afaf I. Meleis' overgangsrammeverk. En sentral påstand i rammeverket er at begrepet "overganger" er særlig egnet til å uttrykke sykepleiens oppdrag og fokus og bør innføres som et av disiplinens kjernebegrep.
Den teoretiske delen inneholder videre en presentasjon av teorier som støtter forståelsen av alderdommen som en livsfase der overgangene - inkludert overgangen til sykehjem - truer det spesielle behovet for å oppleve sammenheng og helhet. Ulike forskningsarbeider med fokus på overgangen til sykehjem blir deretter gjennomgått.
Den empiriske delen av studien er basert på semistrukturerte intervjuer med et bekvemmelighetsutvalg av 23 sykepleiefaglige ledere ved somatiske sykehjem i Osloregionen. Intervjuene tok sikte på å belyse reaksjoner som fremtrer hos eldre mennesker i overgangen til sykehjem, forhold som påvirker reaksjonene og handlinger som gjør overgangen lettere å gjennomleve.
Resultatene viser at det forekom et mangfold av reaksjoner hos de eldre med lettelse, glede og takknemlighet som dominerende trekk. En uholdbar hjemmesituasjon var en gjennomgående forklaring på dette reaksjonsmønsteret. Påvirkende forhold som ble oppfattet særlig betydningsfulle var et positivt forhåndskjennskap til sykehjemmet og tilstrekkelig tid til forberedelser. Sykepleiernes handlinger i forbindelse med overgangen var svært varierende. Forutgående hjembesøk og praktisering av grundig utprøvet velkomstprogram var blant de handlingene som oftest ble vektlagt. Bortsett fra den sterke fokuseringen på lettelsesreaksjoner i forbindelse med overgangen var undersøkelsesresultatene hovedsakelig i samsvar med tidligere forskningsfunn.
The study is based on selected parts of Afaf I. Meleis' theoretical framework in which "transitions" is a central concept. In the framework it is argued that the concept of transitions expresses the nursing discipline's "mission" and focus and therefore should be included among the domain concepts.
The theoretical part continues with a presentation of theories which support an understanding of old age as a life phase when transitions - like relocation to a nursing home - threaten the special need for experiencing coherence and connectedness. Research literature especially focusing on relocation to a nursing home is then reviewed.
The empirical part of the study is based on semistructured interviews using a sample of convenience comprised of 23 head nurses of somatic nursing homes in the Oslo region. The intention was to reveal older peoples' responses to the relocation, the conditions which influence these responses and nursing interventions facilitating the transition process.
The results show that elderly people in the transition to a nursing home presented different types of reactions where relief, happiness and gratitude were dominant. A major explanation of this response pattern was a problematic or even desperate home situation. Conditions of special importance for the reactions were predictability and sufficient time for preparation. Nursing interventions related to the transition varied. Home visits prior to admission and thoroughly developed reception standards were most frequently mentioned. Apart from focus on relief reactions the results from the study mainly corresponded with other comparable research findings.