Abstract
Det går en avgjørende grense mellom det å bo hjemme og det å bo i sykehjem. Hensikten med denne studien var å finne intervensjonsområder for helsetjenesten i kommunene og hindre for tidlig innleggelse i sykehjem. Studien var konsentrert om muligheten for at de ulike prosessene i egenomsorgen kunne finne sted. Eldres terapeutiske egenomsorgskrav ble undersøkt og forstått i den sosiale kontekst, og innholdt et forebyggende perspektiv. Operasjonaliseringen av egenomsorgsbegrepet ble gjort innen Dorothea E. Orems teori om egenomsorg og Signe Valsets faser i egenomsorgsprosessen.
Studien bygger på en kvantitativ, deskriptiv kartlegging av ulike uavhengige variablers betydning for innleggelse i sykehjem i tiden 1992-94. Utvalget på 192 var tilfeldig, stratifisert på aldersgruppene 80-84, 85-89, 90-94 år og kjønn, bosatt i 6 kommuner i Akershus fylke.
De empiriske funn viste at personer i aldersgruppen 80-94 år mestret å bo hjemme selv med kognitiv svikt og svikt i mestringen av aktivitetene i dagliglivet (ADL), men da med støtte fra det uformelle sosiale nettverk og/eller fra pleie og omsorgstjenesten i kommunene. Resultatene viste at hovedårsaken til innleggelse i sykehjem var kognitiv svikt, og at kognitiv svikt ledsages av svikt i mestringen av aktivitetene i dagliglivet (ADL) og feil- og underernæring. Det synes som om pleie- og omsorgstjenesten ikke i tilstrekkelig grad var oppmerksomme på disse forhold. Resultatene viste at pleie- og omsorgstjenesten ikke optimaliserte samarbeidet med den eldre omsorgstrengendes uformelle sosiale nettverk.
For å møte den eldres terapeutiske egenomsorgskrav, må den sykepleiespesialiserte helsetjenesten i kommunene utvikle evne, metode og måte for å lede, identifisere og møte den omsorgstrengende og de som gir omsorg til den avhengige. Samtidig må det satses på å utvikle egenomsorgskapasiteten til eldre i kommunene.
There is a major difference between living at home and living in a nursing home. The purpose of this study was to identify intervensjon strategies for health care services in local communities, and to prevent premature admittance to nursing home. The study fokus on the assumption that different processes of self-care can occur at the same time. The therapeutic self-care demands of a group of eldrely individuals was studies and analyzed within a social context and from the perspective of prevention. The concept of self-care was operationalized using conceptual framwork of Dorothea E. Orem`s theory of self-care and Signe Valset`s phases of self-care processes.
The study is a quantitative and descriptive analysis of various independent variables impacting on admittance to nursing home in the periode 1992-94. A random stratified sample of 192 persons, dividing by agegroup (80-84, 85-89, 90-94 years), gender, and residence in 6 municipalities in the country of Akershus was utilized.
The empirical data showed that persons between the age of 80 and 94 years old managed to live at home even with cognitive impairment and reduced ability to master activities of daily living (ADL), as long as they continued receiving support from their informal social network, and from the local minicipal health care services. Results indicated that the main reason for admittance to nursning home was a reduction in cognitive impairment, and that one of the concequences of cognitive impairment is reduced mastery of ADL and malnutrition. It appeared that providers of the health care services were not sufficiently aware of these factors. Data indicated that the local health care providers did not sufficiently utilize the informal social network of the elderly.
In order to support the self-care of the elderly, the providers of nursing and health care in the local communities have to develope skills and methods in how to identify and provide such care to both the elderly and significant others in their social network. It is also necessary to develop health promotion programs that provide information, training, and support for the development of self-care capacity among the elderly in the municipalities.