Sykepleierutdanningen i Kristiansand 1917 - 1934 : historie og årsaker til stormfull nedleggelse

Abstract

Formål: Sykepleierutdanningen fra 1917-1934 ved Kristiansand Kommunale Sykehus (KKS)er hittil svært lite kjent. Denne oppgaven er et forsøk på å gi en bred presentasjon av utdanningens historie, og klargjøre hvorfor den ble nedlagt - så langt det er mulig ut fra de tilgjengelige kilder.

Teoretisk forankring: Det er benyttet en tradisjonell historisk tilnærming med et kritisk perspektiv. Sosialpedagogen Paulo Freire's teori om undertrykkelse ble brukt som rammeverk, tilpasset den kulturelle kontekst for mellomkrigstiden.

Metode:Tradisjonell historisk forskningsmetode blir benyttet i den deskriptive del (Kap.3&4), mens Paulo Freire's teori om undertrykkelse ble benyttet i den kritiske historiske analyse-del (Kap.5&6).

Resultater: KKS hadde en 3-årig sykepleierutdanning i perioden 1917-1934, og 74 sykepleiere ble utdannet der. Utdanningen ble nedlagt ved Formannskapsvedtak av mars 1934 grunnet ytre krav som ville fordret interne forandringer, noe overlegen ikke aksepterte. Den tradisjonelle lederstil og datidens borgerlige dannelsesideal preget hele KKS-miljøet. Verdiprioriteringer og valg kan karakteriseres som styrt av myter, og overlegens verdisyn var det vesentlig styrende. Utdanningen var en sykehus-intern aktivitet knyttet til sykehusets medisinske tjenester overfor Kristiansands befolkning, og svært lite kjent offentlig. Analysen ved hjelp av Freires teori om undertrykkelse viser at KKS's miljø og dets myter vil kunne defineres som undertrykkende. Men, resultatene er ikke entydige, tatt i betraktning datidens tradisjonelle lederstil og dannelsesideal. Utdanningen må kunne betraktes som forhistorien til den nåværende sykepleierutdanning i Kristiansand - en forhistorie som er lite påaktet.

Konklusjon: KKS-utdanningen fungerte på en tilfredsstillende måte internt sett, på linje med landets øvrige sykepleierutdanninger på den tiden. Dette til tross ble KKS-utdanningen nedlagt mars 1934 som et resultat av møtet med krav utenfra, mens de fleste andre sykepleierutdanninger ellers i landet fortsatte å fungere, ble videreutviklet og eksisterer den dag i dag. KKS-utdanningen ble nedlagt og fullstendig glemt, også da den nye sykepleierutdanningen ble etablert i 1976. Resultatet av denne tiden vil kunne være et interessant utgangspunkt for en sammenlikningsstudie.

Purpose: The Nursing Education from 1917-1934 at Kristian-sand Kommunale Sykehus (KKS) has so far been very little known. This theses is an attempt to give a broad presentation of the history of this education, and elucidate why it was closed - tothe extent possible with the available sources.

Theoretical base: A traditional historical appoach with a critical perspective was applied.Paulo Freire's Theory on Op-pression was used as a framework ajusted to fit the cultural context of the years between the First and the Second World Wars.

Method: Traditional historical research method was primarily used in the descriptive part applied as the primary instrument of analysis.

Results: KKS had a 3-year nursing education between 1917-1934. Seventy-four nurses were educated during this period. The education was closed by local government decision dated March 1934, in accordance with recommendation from chief physisian. Due to external requirements continued education would have im-plied internal KKS changes, unacceptable to the chief physisi-an. The traditional leadership put a strong mark on the KKS-milieu as a whole, in accordance with the civic behavioural ideal of the time. Value priorities and choices were mainly guided by myths, in which the values of the chief physisian were dominant.The education of nurses was little known among the public. It was an internal hospital activity linked to the medical services provided by the hospital to the citizens of Kristiansand, and it is difficult to uncover any pride in the education. The analysis applying Freire's theory shows that the KKS-milieu and its myths can be defined as oppressive. However, this result is not clearcut, when considering the total context, including the civil behavioural ideal of the time and the traditional leadership style in hospitals. The education can be considered as prèhistory to the existing nursing education in Kristiansand.

Conclusions: The KKS-education functioned internally in a satisfactory way and on a level with other nursing educations in Norway at that time. Nevertheless,The KKS-education was closed in March 1934 as a result of external requirements, while other nursing educations continued their work, developed further and are found in existence today. The KKS-education was closed and entirely forgotten, even at the time when a new nursing edcation was establised in 1976. The result of this study, may be of interest as a starting point for a comparative study.