Sjefsykeleieren - i fortid og fremtid : en kvalitativ beskrivende studie av forstanderinner/sjefsykepleiere (1953-1994)

Abstract

: Hvordan har forstanderinnene /sjefsykepleierne de siste 40 år hatt mulighet til å påvirke sykepleien i sykehus ?.

Hensikten med studien er først og fremst et bidrag til studiet av sjefsykepleierrollen i somatiske sykehus.

Teorigrunnlag : Det er benyttet litteratur om helsepolitikk i etterkrigstiden og ledelsesteorier som har påvirket perioden.

Metode: Det er benyttet kvalitativt ikke-.eksperielt design for den empiriske studien.Setting er regionsykehus, sentralsykehus og lokalsykehus. Fem forstanderinner /sjefsykepleiere er blitt intervjuet, tre er pensjonerte. I tillegg er to informanter intervjuet . Det er foretatt kvalitativ tolkning av intervjuene ved hjelp av tematisk innholdsanalyse.

Resultat: Funnene drøftes i lys av tre hovedtema : lederrolle/posisjon, sykepleiefaglig ansvar og samarbeid. Den største forandring i perioden er at sjefsykepleierposisjonen har beveget seg fra linje til stabsrolle. Fra før å ha personalansvar for mange grupper og daglig driftsansvar for sykepleietjenesten endres nå rollen til, en stabsfunksjon - fagsjefposisjon, tildels med ansvar også som stedfortreder for administrerende direktør. Resultatene illustrerer og belyser denne prosessen. Rollen blir nå blant annet å informere,støtte og utvikle sykepleiepersonalet. Perspektiver på framtidens sjefsykepleier drøftes.

Konklusjon: Funnene fra den empiriske studien reflekterer at sjefsykepleierrollen er påvirket av ledelsesteorier og helsetjenestens utvikling i etterkrigstiden. Før påvirket forstanderinnen sykepleien i kraft av sin autoritet (posisjon). Nå er sjefsykepleier i ferd med å redefinere sin lederrolle som faglig stabsperson.