Hvem "eier" barnet? : hva preger interaksjonen mellom foreldre og sykepleiere ved en nyfødtavdeling?

Abstract

Antallet for tidlig fødte og syke barn som lever opp er stadig økende. Mange av disse barna må tilbringe kortere eller lenger tid etter fødselen innlagt på sykehus, før de er i stand til å reise hjem til familien. Nyfødtavdelinger har i løpet av de siste årene blitt mer åpne for foreldrene, og deres deltakelse er både forventet og ønsket. I løpet av barnets opphold på sykehuset skal foreldrene gradvis overta mer og mer av ansvar og stell for barnet frem til hjemreise. Hvor går grensene for ansvarsfordelingen mellom foreldre og sykepleiere, hvem "eier" barnet? Interaksjon mellom foreldre og sykepleiere er en viktig men komplisert del av hverdagen ved en nyfødtavdeling. Denne studien er foretatt med henblikk på å bringe kunnskap om interaksjonen fram som et viktig anliggende for sykepleien.

Scheel's (1994) bok "Interaktionel sygeplejepraksis" er valgt som teoretisk referanseramme. Mennesket lever i en systemverden der handlinger er resultatorientert, og målet er effektivitet. Det enkelte mennesket befinner seg imidlertid i sin livsverden, der gjensidig forståelse utvikles ved at enkeltmennesker kommuniserer med hverandre. For å gi sykepleie til hele mennesket må livsverdenverdier trekkes inn i systemverdenen.

Temaet søkes belyst og beskrevet ved bruk av refleksiv feltforsknings-metode. Observasjoner av interaksjon mellom foreldre og sykepleiere, intervjuer av foreldre og sykepleiere, uformelle samtaler, møtedeltakelse og dokumentanalyser danner grunnlaget for funn.

Funnene viser tre områder som er sentrale i interaksjonen mellom foreldre og sykepleiere.

1) Avklaring av oppgaver utgjør en stor del av samarbeidet, og både barnet, foreldre og sykepleier er sentral i dette teamarbeidet. Foreldre opplever det svært viktig å være medregnet som samarbeidspartner, og sykepleierne ønsker å å bidra til dette. Det tette samarbeidet viser seg imidlertid å øke i kompleksitet jo lenger barnet er innlagt. Foreldre får svært god kunnskap om og kjennskap til barnet sitt, men hva skal de bruke denne kunnskapen til? Funnene viser at grensene for foreldres og sykepleieres ansvarsområder synes å være uavklarte.

2) Støtte og oppmuntring er en annen side ved interaksjonen. Sykepleiere viser stor grad av interesse overfor alle sider ved foreldres situasjon. Trygghet er viktig for at interaksjonen skal fungere, og opparbeides ved at partene har tid til hverandre. Bruk av humor bidrar til å ufarliggjøre skremmende situasjoner, og at det hierarkiske skillet mellom partene reduseres.

3) Opplæring og informasjon foregår ved at foreldre lærer å bli kjent med og trygg på sitt barns særegenheter. I tillegg får foreldre opplæring i den rent tekniske siden ved ved stell av barnet.

Konklusjon:

Interaksjonen mellom foreldre og sykepleiere er et vesentlig aspekt ved et barns innleggelse ved sykehus. Hvor godt denne interaksjonen fungerer får stor betydning for oppnåelsen av målet med sykepleien, som er at foreldre skal kunne overta omsorgen for sitt barn ved hjemreise fra sykehuset. Kunnskap om interaksjonen vil derfor være et viktig anliggende for sykepleien.

An increasing number of infants live through premature birth and illnesses. Many of these newborn babies have to stay in hospital for a longer or shorter time before they can join their families at home. Neonatal wards have gradually become more accessible to parents, and today nurses expect them to participate in the care of their infants. The expectations regarding parents participation grows as the moment for discharge draws nearer. How is the responsability between parents and nurses divided; who "owns" the baby? Interaction between parents and nurses constitutes and important but complicated part og every-day life on neonatal wards. Interactional knowledge is important in nursing, and the purpose of this project has been to further the development of such knowledge.

Scheel's (1994) book "Interaktionel sygeplejepraksis"--"Interactional Nursing" constitutes the theoretical framework of my project. Man lives in a "systemic" world where actions are result-oriented and efficiency the goal. The individual human being, however, lives in his or her particular life world, and mutual understanding is developed through communication. Values from a person's life world must be incorporated into the "systemic" world to enable nurses to care for the entire human being.

A reflexive field methodology was chosen to shed light on and describe this important area within nursing. The findings are based on observations of parents-nurse interactions, interviews of parents and nurses, informal discussions, participation in meetings, and the analysis of documents.

Three central areas have emerged concerning interaction between parents and nurses:

1) Deciding how to divide the the care between them, form a major proportion of the parent-nurse collaboration; both the child, the parents, and the nurses are central in this joint venture. The parents find it very important to be included as partners in the care of their child, and the nurses want to contribute to this. However, the complexity of this close collaboration tends to grow proportionally with the length of the child's hospital stay. The parents aquire extensive knowledge and insight concerning their child's situation and caring needs, but how useful is this to them while in hospital? My findings show that there is no clear delineation between parents' and nurses' areas of responsibility.

2) Another feature of parent-nurse interaction is support and encouragement. Nurses take a great interest in all aspects of the parents' situation. The reciprocal trust and confidence so important in making interactions work, are developed through spending time together. The use of humor alleviates nerves and tention in frightening situations and reduce the hierarctic differences between the two groups.

3) Through learning about their child's distinctive characteristics parents learn to cope with the situation and become more confident care-givers. Parents also are taught the tecnical aspects of caring for their child.

Conclusion:

The interaction between parents and nurses is an important aspect of a child's hospital stay. The quality of this interaction is a deciding factor for whether the parents will succeed in taking over the care of their child after discharge from hospital. Interactional skill is therefore an important concern in nursing.