Klinisk stige : et program for kompetanseheving og anerkjennelse av sykepleiere i klinisk praksis på et somatisk sykehus : en kvalitativ evalueringsstudie

Abstract

Problemstilling: "Hvordan er programmet klinisk stige blitt mottatt av sykepleiere og avdelingssykepleiere på et somatisk sykehus i Norge ?"

Studiens formål er å beskrive og belyse sykepleiernes og avdelingssykepleiernes erfaringer, reaksjoner og oppfatninger i forbindelse med innføringen av en klinisk stige. Studien skal også gi grunnlag for justeringer og forbedringer i programmet.

Teoretisk forankring : Utgangspunktet for prosjektet har vært beskrivelser og studier av programmer for kliniske stiger i USA. Klinisk kompetanse blir beskrevet som sykepleierens teoretiske og praktiske kunnskaper, ferdigheter og moralske egenskaper, - en personlig kompetanse som viser seg i sykepleierens handlinger. Teorigrunnlaget er hentet fra Patricia Benner's fenomenologiske studier av nivåer i sykepleiernes kompetanseutvikling, bygget på Dreyfus og Dreyfus' modell for praktisk ferdighetslæring. Dette blir utdypet med annen teori om kunnskap i praksis, erfaringslæring og betydningen av språk og refleksjon i kompetanseutviklingen. Anerkjennelse blir beskrevet som en form for bekreftelse på egen verdi ("indre anerkjennelse"), og som en form for belønning ("ytre anerkjennelse").

Metode : Studien er en kombinasjon av en prosessevaluering og en formativ evaluering. Den har et kvalitativt evalueringsdesign. Datainnsamlingen er foretatt gjennom kvalitative intervjuer.

Resultater : Evalueringen viser at sykepleierne har et ambivalent forhold til klinisk stige som "ide". Markering av ulike nivåer for kliniske sykepleiere bryter med den norske "likhetstankegangen" og sykepleiernes tradisjoner. På den andre siden opplever sykepleierne som har deltatt i programmet, at de er blitt mer bevisst på sin egen sykepleieutøvelse i konkrete pasientsituasjoner, samt egne kunnskaper, egen rolle og funksjon. De har også fått en styrket selvfølelse og identitet som sykepleier. Det sykepleierne først og fremst savner i programmet, er muligheter for videre utvikling og ytre belønninger i form av økt lønn og bedre turnus. Det er ingen sterke motsetninger mellom sykepleiernes og avdelingssykepleiernes oppfatninger av programmet. Programmet ser så langt ikke ut til å ha noen betydning for sykepleiernes turnover.

Konklusjon : Evalueringen har vist at klinisk stige, slik programmet nå er utformet, kan bidra til å øke sykepleiernes kompetanse i form av en økt bevisstgjøring. Det har også gitt sykepleierne en "indre anerkjennelse" i form av økt selvfølelse og identitet. Den "ytre anerkjennelsen" i form av belønning, er derimot fraværende. Sykepleiernes reaksjoner på å markere ulike nivåer, har skapt motstand mot deltagelse i programmet i innføringsperioden.

Research problem: "How did clinical nurses and nurse managers at a general hospital in Norway receive a clinical ladder program ?"

Purpose: To describe the experiences, reactions and perceptions of the process of implementing a clinical ladder program among clinical nurses and nurse managers to get a basis for adjustment and improvement of the program.

Theory: Studies and descriptions of clinical ladder programs in the United States has formed the basis for the project. Clinical competency is described as the nurse's theoretical and practical knowledge, skills and moral attitudes - a personal competency that is visible in the nurse's actions. The main theoretical framework is Patricia Benner's phenomenological studies on expertice in clinical nursing practice, based on Dreyfus & Dreyfus' model of skill acquisition. Other theories on practical knowledge, experiential learning and the value of language and reflection is used to broaden the perspective on competency development. Recognition is described as a kind of acknowledgement of one's own value as a nurse and as an external reward.

Method: The study is a combination of a process evaluation and a formative evaluation. A qualitative evaluation design is used. Data is collected through qualitative interviews.

Results: The nurses were ambivalent to the "idea" of implementing a clinical ladder program. The differentiation of levels of competence for clinical nurses conflicts with the Norwegian cultural idea that "equality depends on similarity" and Norwegian nursing traditions. On the other hand, nurses who participated in the program experienced that they became more aware of their own nursing practice in concrete patient situations and their own knowledge, role and function. Their self confidence and nursing identity were strengthend. The nurses were less satisfied with the possibilities for development and lack of rewards and benefits as they advanced in the clinical ladder. There were no significant differences between the nurses' and the nurse mangers' opinions of the program. So far the program has not affected the nurses' turnover.

Conclution: The evaluation showed that a clinical ladder, as it was constructed at the actual hospital, may contribute to the nurses' competency development. The program also contributed to higher self recognition by strengthening the nurses' self confidence and identity. Concrete rewards and benefits were however absent. The nurses' reactions to the differentiation of levels have caused some resistance to the participation in the program.