«Om å lide i taushet» : En kvalitativ studie av sykepleieres kunnskap om postoperativ smertevurdering

Abstract

Forskning har hatt begrenset fokus på hvordan sykepleiere identifiserer postoperativ smerte hos voksne pasienter med redusert evne til selvrapport i postoperativ/intensivavdeling.

Hensikten med studien var å få økt kunnskap om hvordan sykepleiere identifiserer postoperativ smerte til denne pasientgruppen. Studien hadde et kvalitativt og fortolkende design og det ble gjennomført fire fokusgruppeintervjuer i to fokusgrupper. Utvalget besto av henholdsvis 4 deltakere og 5 deltakere i hver fokusgruppe. Sykepleierne hadde i gjennomsnitt 12, 5 års erfaring som sykepleiere. De mest anvendte indikatorene for å vurdere smerte var fysiologiske parametere og adferd. Endringer i puls og blodtrykk ble fremhevet som de viktigste fysiologiske parametere. Smerteadferd ble delt inn i to hovedkategorier; «den stille smerte» og pasienter med uro og forsterket adferd. Sykepleierne anvendte ikke hjelpemidler for å vurdere smerte hos pasienter med redusert evne til verbal kommunikasjon. De var usikre på kvaliteten på så vel kartleggingen som evaluering av smertebehandling til disse pasientene.

Studien avslørte at sykepleierne ønsket en mere pålitelig klinisk praksis for sikker smertevurdering og evaluering av smertebehandling. Utvikling og implementering av retningslinjer for smertebehandling til pasienter med redusert evne til selvrapport i postoperative/intensivavdelinger anbefales.

Nøkkelord: Akutt smerte, smertevurdering, pasienter med redusert språk, sykepleiere.

Previous research has had limited focus on how nurses identify postoperative pain in adult patients with reduced capacity for self-report in postoperative/ intensive care unit (ICU).

The purpose of this study was to explore nurses' experiences with the identification of postoperative pain in this patient group. The study had a qualitative and interpretive design and four focus group interviews in two focus groups were performed. The sample consisted of respectively four and five participants in each focus group. The nurses had an average of 12,5 years’ experience as nurses. The most commonly used indicators to assess pain were physiological parameters and behavior. Changes in heart rate and blood pressure were highlighted as the most important physiological parameters. Pain behavior was divided into two main categories: "the silent pain" and patients with anxiety and reinforced behavior. Assessment tools are not used to assess pain in patients with reduced capacity for verbal communication. They were uncertain about the quality of the survey as well as evaluation of pain treatment in these patients.

The study revealed that the nurses wanted a more reliable clinical practice for safe pain assessment and evaluation of pain treatment. Extensive experience as a nurse is not sufficient for adequate pain treatment above the study's target group. Development and implementation of guidelines for pain management in patients with reduced capacity for self-report in postoperative / intensive care units is recommended.

Key words: Acute pain, pain assessment, patients unable to self-report, nurses.